Cenerente: Å leve som en konge og dronning

Senger og stoler fra 1700-tallet, speil fra tidlig 1600, og gulvtepper i loungen som såvidt har rundet de 100… Å bo i et ekte, gammelt slott byr på stemning og opplevelser av en annen tid – og av en annen verden. Og muligheten ligger der, for alle.

Perugia greve slottsliv slottsferie herregård Umbria Castello Castel

Slottsferie Castel Castello Umbria Perugia ferie

Castello del Oscano Perugia Italia slottsferie Castello Castel holiday

I Norge finnes bare ett virkelig slott, og det er dessverre opptatt. Så, skal man leve som en konge eller dronning – gjerne med noen prinser eller prinsesser i følget – hvorfor ikke ta turen til Italia?
Også ungene får garantert en opplevelse som kameratene hjemme bare kan drømme om. Både du og ungene har fått oppleve en ny verden, så godt som alt er bevart som i middelalderen, og DERE kan bo og bruke det hele.

Vårt kongerike

Du kjenner det i magen allerede når du ser den majestetiske steinbygningen trone oppe over Spoleto-dalen. Castello dell’ Oscano i Cenerente. Dette er annerledes.

Opp rundt de majestetiske murene – og inn gjennom tunge eikedører med finmasket blyglass: Her er det du som er konge! Eller dronning! Eller prinsesse…

Vi kommer inn mellom flygelet og en salong med peis, og blir vist inn i biblioteket. Bøker tilbake fra 1700-tallet fyller gullforgylte hyller; dette er Frau Telfners personlige boksamling. Innenfor ligger restauranten, todelt med lys dekor og lysekroner, den andre delen med opprutete vegger i mørkt tre.

Nesten som i en drøm passerer vi peiser og speil fra 1600-tallet, pompøs, men stilsikker pynt, og i hvert rom trår vi over forskjellig mønstret parkett. Elegant og flott slitt på en gang. Og i taket, midt over det hele, et glassmaleri med Telfner-grevskapets våpenskjold.

Mottoet deres forteller om opphavet: «Hardt arbeid gjør mannen verdig»

For det var etter at de fant lykken – og pengene – i Amerika på tampen av 1600-tallet at Bavaria-familien kom tilbake og fikk bygd slottet, mellom de gamle vakttårnene som sto her. Tårnene voktet grensen mellom kongeriket Toscana og Umbria. Gjennom dalen her gikk en av hovedveiene. Nå står slottet der, i neogotisk stil, med spisse buer og vinduer, og fullt av klenodier.

Men det var oss. Vi kunne vandre andektig rundt og ta på alt. Kronprinsesse Renee erobret det massive arbeidsbordet i biblioteket, men minsteprinsesse Idun syntes sofaene var finest. De hadde så fine gullkoster til pynt.

Romantisk

I ett av vakttårnene ligger den flotteste suiten, to etasjer med runde vegger, himmelseng og med egen utgang til tak-terassen. Suitene ellers er forskjellige alle sammen, akkurat som Verdis operaer som de er kalt opp etter: «La Traviata», «Falstaff» og ni andre.

Den virkelige slottsfølelsen kommer igjen når du slår opp de høye, tunge skoddene og blyglassvinduene og kan skue utover dalen. Det knirker liksom helt riktig. Kongeriket har klynger av gamle steinhus, en allé av sypress og frodig-grønne flater mellom åsene. Åsene er dekket av tett skog, og innimellom skimter vi et par andre småslott som ikke var like heldig som dette.

Området, som har vært fredelig mellom grense-feidene, har lokket folk i århundrer. Selveste Michelangelo skrev en gang: «Det er med stor glede man besøker Spuletis fjell med all deres ro.» Det var i 1556.

- Det er et sted hvor man lett blir romantisk, slottet har en helt spesiell atmosfære, mener daglig leder Michele Ravano. Han har feiret mange bryllup her, senest i april med en kjent italiensk TV-skuespiller. Og Pio Lalli, den tidligere eieren, sier alle hennes tre barn er unnfanget akkurat på Castello dell’ Oscano. – Og jeg vet med sikkerhet at det er laget flere titall andre barn her på slottet!

Veldig gourmét

Middag serveres hver kveld klokken 21. Dronningen har aftenantrekket klart inne på soverommet, kronprinsessen avslutter et brev på den lærtrukne pulten (like antikk som møblene ellers), mens lilleprinsessen har laget dokkehus i den litt nyere safen – for øvrig inne i den metertykke murveggen.

Middagen på Castello dell’ Oscano består alltid av fem retter. Man kan ikke velge; dette er fem retter etter chef Massimo Infarinatis hjerte og funn på markedet. Han er kresen på gjestenes vegne. Perugia Slott herregård Italia ferie Castel
Vi får det ene rommet i restauranten for oss selv; alle de andre, litt eldre gjestene vises til det andre. (Man vet jo å være ørlite diskret når noen kommer med barn blant andre fine gjester.)

Og inn fra Massimos gryter kommer rettene i makelig tempo: Melanzan-ost-sufflé, nyplukket vill-asparges i en salig creatión av husets pasta, elegant posjerte stykker av lam (med et passe rosa skjær) – og marengs med en lekker saus av vanilje- og Vino Sagrantino til dessert. Man kunne bli vant til å leve slik.

- Noe for alle

Morgenen etter spør en dame fra Orlando, Florida:
– Spiste dere middag her i går kveld? «It was gourmay. Very gourmaay»! slår hun fast, med rullende tjukke r-er. Hun mente de tre dagene deres på slottet var høydepunktet på et 14-dagers Italia-besøk. «Fantastisk! Som et eventyr… Noe mange flere mennesker burde få oppleve!»

Så pakket de med seg hatt-eskene, golfbagen og annet utstyr. Slikt fikk de ikke bruk for; det hadde regnet i ett siden både de og vi kom. Men det var jo brukbart å være inne…

Se panorama (360 graders bilder ) fra Castello dell’Oscano - dette er en vandring rundt om i slottet. 13 pano er hektet sammen å gjør at du kan gå fra rom til rom.

Artikkelen har vært publisert i Norsk ukeblad.

PS! skulle du ha lyst til å bo på Castello dell’ Oscano, kan bestille plass her.