Riva-Peschiera: Drueslang og eplehøst

Vi har vært på drueslang. Innunder en vegg fra Grand Canyon fant vi noe som ga livet en smak av honning. Og vi fant oss et hus ved sjøen. Bli med på turen fra Riva til Peschiera langs østkysten av Gardasjøen.

trentodrueslang0989_610x407

Det er tøft med alle disse reisedøgnene. Har hørt om det før, folk som stadig er på farten og får så lite ro i livet. 50 av 100 døgn på reise er mye. Siden månedsskiftet har vi ligget på 100 prosent. Tøffe tak. Og vi har ikke en gang rukket å vende nesa hjemover ennå. Eller, egentlig er det vel det vi omsider har gjort. Herrrlig.

Merano kommer vi sikkert tilbake til. Det er en livlig by og med omgivelser som trekker skifrelste selv sommerstid. En kort tur fra byen ligger fjell så høye og snøtunge at den internasjonale skieliten samles der – mens skitrøttesommerturister for eksempel snuser seg gjennom en lokal blomsterfestival.

Vinslang

Vi suste videre, sørover, først på autostradaen før vi tok til vett ut på de blåskiltede fylkesveiene. Den flate dalbunnen er dekket av store eple- og drueplantasjer. (Tenk på det neste gang du ser eplekasser på super’n merket med Italia, Süd-Tirol eller Alto Adige; da er de helt sikkert herfra.) Eplehøsten er i farta. Vinhøsten er unnagjort. Men vi skrenset av veien innunder noen høstlige ranker der det enda hang igjen noen klaser. Blå, matte druer. Idun plukket og knasket. Fantastisk. De er så fulle av sukker at fingrene sitter som limt etter noen tak. Her er det grobunn for atskillige prosenter og promiller; de kommer gjerne i den rekkefølgen.

Fremme ved Garda

Via noen idylliske småsjøer, skar og majestetisk terreng kom vi endelig til selveste Gardasjøen. Vi hadde bestemt oss for å bli i én uke. Kanskje to. Det er hit seilfolket (og turistene) valfarter. I nord blir sjøen stadig smalere og fjellene brattere. Vinden presses sammen og farten øker. Seilbrett suser omkring året rundt. Og det er så malerisk at, ja – kom heller og døm selv.

Vi trengte hus. Garda er et område vi vil se mer av, så mens tyskerne trekker nordover for vinteren, vil vi oppleve. Man kan ikke bo på vandrerhjem altfor lenge, så det måtte bli å leie leilighet eller telt på en campingplass. Vi vil bli en stund, kanskje et par uker. Så hva er da bedre enn å gå på restaurant og spørre ut innehaveren etterpå, om småbyer, områder, reisemål, tilgjengelighet, opplevelser – kort sagt hvor man bør slå seg til mens man opplever Instant Garda på den nære og personnlige måten?

Luigi i Riva del Garda helt i nord hadde masser av tips, steder man MÅ se og absolutt kan droppe, idyller, varme kilder, turistfeller og steder som også lever om vinteren. Med tilsvarende runde i en turistinfo lenger sør visste vi at de mest aktuelle kandidatene var Bardolino (bonus: mye god vin her) og Peschiera (bonus: by som lever også om vinteren).

På leit

Å gå på leit er en sær opplevelse. Etterpå vet man at det har gått fort, men underveis vet man ingen ting, hverken hvor, hvordan eller når uvissa vil ta slutt. Vi rundet av en lang dag med særs møre føtter. Vi endte dagen først på en campingplass som akkurat stengte for sesongen – og så hos en boligmegler som vi så vidt rakk før stengetid.

Flink fyr. Det tok ham en halvtime, så hadde vi egen leilighet for så mange uker vi ville, med ferdigpruttet kontrakt. Ingen luksus, akkurat, men godt nok som et krypinn. Så kanskje det bare ble ti reisedøgn – før vi fortsetter reisen rundt Gardasjøen i morgen, da selvfølgelig.

Dagens turtips:
Boikott autostradaen, høst av lokale frukter.

Se video: Hagene i Gardone