Vivo d’Orcia: Endelig er høsten her!

Høsten har for alvor kommet til Toscana, og her på 900 meter over havet kjenner vi den godt.

Min vestlandsnese fryder seg over å puste inn den friske, kalde luften fra øst, og man kan lett bli nostalgisk på denne årstiden og lengte hjemover til det landet men kjenner best. Det ikke lenge om å gjøre før savnet blir erstattet av tanken på hva man skal lage til middag, eller hvor mange kubber ved jeg klarer å bære inn på kjøkkenet i en omgang.
Vi lever et praktisk men behagelig liv her på Monte Amiata, og senest i går jeg tenkte på hvor glad jeg er for at det er 300.000 år siden den hadde utbrudd sist…

Kastanjefest

Vi har hatt mange nytelsesøyeblikk denne høsten i form av festivaler og kulinariske skatter, og Sagra della Castagna her i Vivo d’Orcia er en av dem. Italienerne elsker sine tradisjoner og har feiret ankomsten av kastanjenøtter og fungi porcini i mange hundre år, og dette året var intet unntak. Det bugnet av tradisjonelle goder i alle varianter, grillede nøtter, helstekt gris og varm, sukret vin. Jeg skal innrømme såpass at det ikke er hver dag vi har en hel gris på varme grillkull utenfor døren vår, men det er fort noe vi kunne vent oss til…

Gris på stang

Oktober blir snart til November, som er tiden for en annen type innhøsting av hva naturen har å by på, nemlig villsvin. I Pienza får vi servert villsvin på den aller beste måten – som gryterett servert med ferskt, usaltet brød og lokal vin. Det er noe vi gjerne spiser gjennom hele året, men gjerne litt hyppigere nå fremover mot jul, og det har vi ingenting imot…
De lange, varme somrene i Italia gjør at vi tar imot høsten med åpne armer, hjemmestrikkede sokker og skjerf to ganger rundt halsen. Jeg er svært glad for at vi stablet veden inn i vedskjulet i september, slik at vi kan nyte godene av den nå når det gjelder. Når man bor i en 500 år gammel eremittbolig er det spesielt tilfredsstillende å kunne åpne døren til vedskjulet og se hver enkelt kubbe sirlig stablet, side ved side, fra gulv til tak.

Ved til bål

Det er ikke vanskelig å leve i takt med naturen når man er avhengig av den. Fryseren vår er full av sommerens bær og vi har samlet kvister og grener i tørre øyeblikk. Varmt vann til oppvasken får vi ved å varme en stor bøtte vann på vedovnen, den samme vedovnen vi bruker til vinterens matlaging.
Og hva står på menyen i kveld i vårt Toscanske hjem? Noe så u-italiensk som hjemmelagede hamburgere. Dette tør vi ikke fortelle våre naboer om. Helt sant… Når klokken nærmer seg, lukker vi gluggene og tar av oss vårt italienske ytre.

Man kan vel ikke bare spise pasta, villsvin og grillede kastanjenøtter, kan man vel?