Viareggio: Vanvittig fargefest

Viareggio var kjent for fantastisk håndverk og båtbygging. Så kom badeanleggene og karnevalet, som forlengst er størst i Europa. Men hvert år er det også noe annet som trekker titusenvis av tilskuere til stranda: Tricolori!

Ryktet sprer seg fort når de første har oppdaget dem i kikkertene sine: Noen svarte prikker  like over horisonten i sør. De er langt av gårde; scenen er enorm med en evig strand, byen bak og det åpne havet og himmelen foran og over oss. Uten en lyd vokser de langsomt – før de plutselig suser forbi oss, knapt i masthøyde og så brekker til værs. Han i midten bryter ut og forsvinner mot Genova  mens de andre danner en pil mot det blå. Formasjonen holder; de dreier i langsomme bevegelser, som én stor fugl og runder ut på vei mot Roma.

Så kommer de tilbake nordover, i en spiss firkant, og i det de bøyer oppover og slipper røyken, oppdager vi utbryteren inn nordfra som skjærer inn tvers gjennom formasjonen, midt i firkanten – og spinner videre i noen kjappe piruetter.

Flykunst

Flyet og fyren inni er like hel, det samme er formasjonen som langsomt forandrer seg og tegner det italienske flagget på himmelen.

Dette er flykunst. Disse gutta er verdensberømte over hele Italia, og de trekker folkehav hvor de enn opptrer. Det må være av det få kunstnerne som aldri får høre applausen for sine stunts og malerier.
Dette var avslutningen på det årlige tricolore i Viareggio. Heldigvis gjør de luftrommet utrygt også mange andre steder i løpet av året. Slik presisjon er vel fereskvare.

En innfødt ved siden av oss forklarer også hvorfor vi har måttet vente så lenge på heltene. Mikrofly, catalina-bombere, gyrokoptere , selv ikke helikoptre som (nesten) looper, blir ikke helt det optimale når det er «i tricolori» man er kommet for å se.

- Selv disse gutta må få tid til å «digerire», fordøye i minst tre timer. Uhell i slike småfly ville sikkert ikke være noe pent, flirer han. Og mat, pranzo, er ikke noe man tuller med bare fordi noen tusen tilskuere venter på en strand i Liguria.

Lange stender og båtkunst

Kommer du til Viareggio, er det trolig badebyen du får se. Om sommeren forvandles den hundre-meter brede, åpne stranda langs hele utsiden av byen til et fargehav. Solsenger, stoler, bord og parasoller sirlig ordnet i stramme rekker. Ett par farger for hver «bagno», der det også er bar, skiftekabiner og andre bekvemmeligheter. Bagniene er noe for seg selv.
Men spør du Kjell Inge Røkke, er Viareggio båt! Første gang vi var her i -99, var den da berømte yachten hans nesten ferdig. Sju etasjer med bred båthekk i hvitt og kongeblått stakk ut fra verfts-hallen.
For dette er det virkelige Viareggio: Noen av de flotteste og mest luksuriøse båtene i verden kommer akkurat fra verftene her. Så, med et snev av båtinteresse, kan du garantert få se noe litt mer herr enn i småbåthavna hjemme. Som en av siste båtene som akkurat ble klargjort like sør for Røkke-yachten: En tremasters seil-yacht med rikelig av messingbeslag og -vinsjer, et par enorme ratt og garasje for jolle eller vannscootere under cockpiten. I neste regatta stiller den kanskje sammen med Christian Radich eller Statsraad Lemkuhl.

Samba!

Bli med på karneval! Har du sett bilder fra Rio, er dette det nærmeste du kommer på denne siden av dammen. Europas største innen proff forkledning.
Vognene er enorme. En 25 meter høy Berlusconi gliser bredt og glattsleikt på toppen av «Circo Economy» – sitt økonomiske sirkus. Like bak gjennom folkehopen kommer en lettkledt Marily Monroe som får slippe litt lettere unna. Mer lettkledt også, men med heftig rock og disco-lyssetting. Mens avtroppende Prodi får sitt pass påskrevet, der han sitter med en enorm saks og klipper det meste av goder for folk. Kanskje ablegøyemakerne hadde vært snillere hvis han ikke hadde innført en lov som sikret at ungene hans akkurat unngikk skatt på arven. Like bak kommer danserne. Mørke, lekre og med gyngende hofter – og altfor lettkledte med bare paljetter i februarkvelden. Og så monstre og fantasifostre, parodierte skuespillere og andre kjendiser, fargesprakende dekorasjoner og rungende musikk- og danseopptredener på rullende scener.

Fyrverkeri

Det er altså midtvinters det skjer. Glem bil; hit kommer man med tog og tar beina fatt gjennom byen. Langt er det ikke gjennom denne langstrakte byen. Karnevalet er lett å få med seg. Det går over en hel måned, hver helg, med fest, sang, dans, balonger, mat og drikke og moro for unger i alle aldre. Bare ikke gjør den tabben å komme for sent. Moroa starter tidlig på ettermiddagen og er ferdig ved italiensk middagstid.
Unntaket er den siste karnevalsdagen. Hvis du kan, så kom da. De runder av med det mest fabelaktige fyrverkeriet vi noen gang har sett, skutt til værs rett over deg. Bare regn med litt kink i nakken. En times stirring til himmels er ikke laget for vanlige nakker.

—
«Alle» skal til Rio, har vi hørt. Men hvorfor det, egentlig, når verdens nest største foregår i Viareggio i nordlige del av Toscana?

---