Eventyret om Sverdet i stenen er kanskje nesten sant. Og i San Galgano venter de fortsatt på den som skal trekke sverdet ut av berget.

![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Hvordan det er havnet nedi steinen, er det ingen som vet helt sikkert. Det som er klart, er at sverdet er så gammelt som legenden sier og at mange har slitt seg kranke i forsøket på å trekke ut stålet. Og at katedralen nedenfor bringer deg litt nærmere himmelen.
Under himmelen
Du finner det på en kolle i Val di Merse, omtrent 40 km sørøst for Siena, ikke så langt fra Grosseto.
Det er katedralen du ser først. Det føles litt underlig å gå inn her, siden du fortsatt er ute. Veggene ruver mot himmelen; dette har vært et virkelig praktbygg før taket raste ned på slutten av 1700-tallet. De digre rosettene som sikkert slapp lyset inn gjennom vakre glassmalerier, finnes der ennå. Søyleradene og i hvert fall litt av alteret også.
– Folk gifter seg her. Så lenge det ikke regner, finnes det vel ikke noen vakrere kirke å stå brud i, mente en kar vi møtte der inne. – Stemningen er, både inne i kirken og med himmelen som tak, er jo ganske spesiell?
Sverdet i stenen
Kirken ble bygget som et kloster, men historien startet med sverdet som fortsatt står dypt i en stein oppe på kollen, opp til sides for katedralen. Det tar deg bare ti minutter å gå opp dit, til Montesiepi, og inn i det kjølige, lille kapellet som er bygget over sverdet. Det er formet som en bikube og ble bygget i 1185, på samme sted som eremittboligen der San Galgano bodde til sin død.
Det var her, fem år tidligere, at Galgano drev sverdet sitt ned i steinen med så stor styrke at ingen noen sinne har greid å trekke det ut igjen.
Inntil for ganske få år siden sto sverdet åpent til, så hvem som helst kunne ta på det, men det er nå dekket av et gjennomsiktig lokk.
Mirakelmann
Galgano Guidotti hadde fått en åpenbaring og ville følge Gud. Han ville kvitte seg med alle jordiske goder og også krigskunsten han hadde dyrket som ridder. Som et symbol på dette, drev han altså sverdet ned i steinen. Mirakuløst nok, brakk det ikke, men sank nedi – nesten helt til håndtaket.
Ferdig som ridder, levde han som eremitt oppe på høyden. Like etter sin død, i 1185, ble han kanonisert som helgen, San Galgano. Pave Urban III mente han sto som et eksempel for alle kristne riddere.
Myte?
Sverdet ble lenge ansett som en bløff. Men en metallurgisk undersøkelse ved Universitetet i Siena så sent som i 2001, viste at metallet stammer fra tidlig middelalder. En annen undersøkelse konkluderer med at det er fra 1170.
Om dette ikke skulle være nok, stemmer måten det er laget på, også med smedkunst og jernet det brukte på den tiden.
Og det er ikke funnet noen forklaring på hvordan det er festet – så godt at ingen har klart å trekke det igjen. Kanskje det ender som i historien om Kong Arthur, at en liten gutt viser seg verdig.
Apropos – det er de som mener at historien om Kong Arthur egentlig stammer herfra, blant annet fordi de faller sammen i tid. Britene kan så ha adoptert historien som sin.

Tekst og foto
Kjetil Grude Flekkøy og Anita Salamonsen
Journalister med hjerte i Italia. Vi som lager Dolcevita.no
Foto: Oss/fotografo Gabriele Marabotti

Italiano
English













Hei !
Jostein og jeg kom fra Castiglione del Lago, og skulle egentlig kjøre hjem til Bibbona over Volterra. Men like før Siena, fikk jeg det for meg å kjøre en annen vei, og vi tok av mot Grosseto. Etter en lang tur gjennom skogen, begynte sulten å gnage, men det var bare skog, skog, skog ….
Ved et veiskille, dukket det opp et skilt med “kniv & gaffel”, og vi kjørte etter skiltet opp en lang sypress-allè, og vi kom til en hyggelig liten “bar” med sitteplasser inne og ute, og med hengekøyer spent opp mellom trærne. Vi satt ute i solen og spiste en deilig lasagne, servert av en hyggelig ung mann. Jeg spurte hva det var oppe på toppen, og den store ruinen jeg hadde sett på veien opp. Han fortalte entusiastisk om “sverdet i steinen”, og jeg kom plutselig på nyhetsbrevet som jeg fikk 3. april ! Så vi dro opp til kirken med sverdet i steinen, og etterpå ned til katedral-ruinen. Jeg undret meg over hvorfor den ikke var holdt ved like som alle andre store katedraler ….. Ok, så falt taket ned, og de reparerte det ikke .. men så må de også ha strippet katedralen for alt, inkl. gulvet ?? Jeg leste på en plakat om byggingen, og at de hadde hatt egne miler for utvinding av jern der,- DA slo det meg: Denne “steinen”, som San Galgano drev sverdet sitt ned i, det skulle vel ikke være en halvt flytende “jerngreie” som siden stivnet ?? Helt ærlig, “steinen” ser mer ut som en stor deig !??
Og hvorfor reparerte de ikke taket på katedralen ? Fordi den ligger laaangt ute på landet og langt fra vanlig bebyggelse også ? Kanskje det hviler en forbannelse over stedet ??
Jaja, fantasien kjenner som kjent ingen grenser.
Og uansett, i dag er en underlig dag, med jordskjelv og fryktelig mange døde og sårede. Vi var 2 timers kjøring nord for det store skjelvet i natt, og vi reiste fra stedet hvor det minste skjelvet var mest merkbart dagen før …..
En vond dag ….. vi gråter med Italia ….
Berit og Jostein