Knall blå, fantastisk vakre og bitte små. Man kan finne noen praktfulle steiner på stranda i Porto Baratti – like innunder etrusker-akropolisen Populonia. Og andre farger man ikke venter seg på en strand.

![]() |
![]() |
![]() |
|
SE VIDEO |
Det var en tysker på stranda her som viste oss det. Med meisel og lupe gikk han løs på noen plommestore, halvblanke og litt hullete steiner som slett ikke var stein. og han viste oss skatten: I et par av dem lyste det i azur-blått eller turkis. Det var som de flotteste edelsteiner.
- De er mest av alt pene. Vet ikke om de er noe verdt. Men det er jo en utrolig farge, ikke sant? Sa han.
Men hva?
Det var i 2002. Nå ville vi på skattejakt selv. Og nå vet vi at ikke bare de edle punktene er helt spesielle. Stein-klumpene er nemlig ikke stein. Det er gammelt avfall. Ikke fra hvem som helst, men slagg fra jernproduksjonen som etruskerne drev med her i århundrene før telleverket på kalenderen vår ble startet.
Men så mye mer har vi ikke klart å finne ut. Selv ikke lokale geologer har kunnet svare på hva de skjærende blå, millimeter-store kornene inni jernslagget er.
Greit nok, fagfolket kunne fortelle at man finner lett metallisk hematitt og grønn-reflekterende pyroxine og kanskje faylite; det er det engelske navnet. Men det blå…? Vi skal lete videre for å finne ut hva dette er. Kanskje en sensasjon?
Ildrødt og blått
|
SE VIDEO |
Vi gikk løs på jernslagget med hammer og friskt mot. Knertet i stykker den ene slaggklumpen etter den andre – med en merkelig ærefrykt siden vi visste de var så gamle. Men selv geologene kalte det altså avfall, så det skulle ikke være fornminner vi ødela.
Vi jobbet oss bortover stranda, mens bølgene slo inn mot oss, en og annen hobbyfisker kastet ut agnet sitt og en gruppe ryttere passerte oppunder de høye, skrå-blåste pinjetrærne ovenfor oss. Det er vakkert her. Ikke rart at både mer og mindre lokale italienere trekker akkurat hit til Porto Baratti.
Hvordan mineraljakten gikk?
Ta en kikk på videoen. Vi kan røpe at vi fant en rødfarge vi ikke hadde ventet. Sier vi rustrød, skjønner du kanskje sammenhengen.
Etruskerborgen
Populonia troner over Porto Baratti. Det var her – og inne i Volterra – at etruskerne hadde to av sine hovedsteder. De har etterlatt seg en gravplass og mange hustufter her oppe, men i dag er det annerledes. “Byen” døser med et titall fastboende, som har en utrolig utsikt ut fra den bratte klippen ut mot havet. På klare dager ser man lett til Elba og ofte også til Corsica. Man kan lett tro det er Sardinia, men den ligger lenger sør. Innenfor borgmurene, med et helt spesielt borgtårn du også kan gå opp i, finnes én hovedgate, noen få, men artige butikker, en restaurant og en kirke. Og et flott museum for alle som vil lære mer om de som var her før romerne. Men bare veien opp hit er en opplevelse. Slett ikke anbefalt for bobilkjørere (det sto visst et skilt), smal som den er, men med et flott oversyn over nettopp Porto’n. Selv etruskerne hadde sansen for sikkerhet – og sannsynligvis også for fin utsikt
SE VIDEO – TOSCANA: Skattejakt i Porto Baratti

Italiano
English












