Pisa: Lys, tårn og mirakler

Pisa er ett skeivt tårn og en mektig duomo med en fin ”ikke trå på gressplenen” til turistene utenfor. Om du da ikke vet bedre.

Luminaria di San Ranieri: Millioner av telys tennes langs Arno i midten av juni – her fra ekstrarunden ved nyttår 2000

Hva med en kanaltur til Pisa? Eller stemningen fra fire millioner tente telys? Eller kanskje et besøk hos gamle St. Peter? Eller, for å ta det enkleste først: Shopping. Stripa opp fra stasjonen Pisa Centrale, over Arno opp til tårnet og duomoen på Piazza dei Miracoli er glimrende. Eller du kan velge å oppleve Pisa:

Napoleon og St. Peter

For all del, særlig etter at du har passert over Arno, er det et fint område opp fra Ponte di mezzo (“broen i midten”), opp via Via borgo Stretto og så opp til Piazza Cavallieri. Kanskje artig å vite at Napoleon sto for åpningen av den videregående såkalte ”normalskolen” som ligger der.

Vi tok peiling på det historiske Pisa via en atskillig større celebritet. En gang for 2 000 år siden gikk nemlig selveste St. Peter i land her i Pisa. Han skulle til Roma og senere bli den første paven. Stedet han steg i land, ble selvfølgelig hellig, og de bygde til og med et lite kapell der for å minnes den store dagen. Basilica Romanica di San Piero a Grado.

I dag ligger “brygga” seks kilometer fra sjøen – Arno har for lengst slammet Pisa ferdig som havneby – og kapellet er nesten glemt. Også fordi det nå ligger inni en ganske unnselig kirke utenfor sentrum.

Men stikk innom: Kirken er lys, trivelig og veggene fulle av pussige steiner fra 5-600 år før vikingtiden. Sånt gir litt perspektiver.

Krum kirkelighet

Vi dro på geocaching; det er en glimrende måte å oppdage nye steder, steder som lokalfolk selv synes andre også bør få oppleve. Oppover langs Arno passerer man den gamle marinebasen (fiffig plassering i dag, langt inn i landet), den lokale roklubben og deres smekre båter (virker mer logisk), her ligger det som må være verdens minste kirke i full domkirke-skurd – og etter å ha passert pisanernes eget promenadeområde, står man plutselig foran et VIRKELIG skjevt tårn.

For det er ikke ett skjevt tårn i Pisa. Knapt noe står rett på den egentlig ganske ferske leirgrunnen. Kirketårnet her er slett ikke så forseggjort som det oppe ved duomoen og Mirakelplassen, men krummer seg som en overmoden banan og ville neppe gått gjennom Bygningskontrollen i dag.

Luftig stunt

Turen ender ved det berømte Tårnet. Det har vært stengt i mange år, bardunert og underminert for å redde prakten fra en skjebne som grushaug. Nå er det endelig gjenåpnet, med muligheter for å entre de 56 metrene opp i marmorhøyden.

Like før det åpnet igjen, var forresten en nordmann en av de første til å gå til topps – og den foreløpig eneste som har hoppet derfra i fallskjerm. I følge både lokal og internasjonal presse var det mang en italiener som satte morgen-cappuccinoen i halsen da fyren kastet seg utfor – altså 56 korte meter over bakken. Han og en venn med kamera forsvant med sine heller spesielle bilder før politiet fikk sukk for seg.

Om man bør opp i ”Det skjeve tårnet”? For all del, det er slett ikke langt, og det er utrolig å vagge seg på skeiva opp pintrange trapper der trinnene er slitt som dype skåler. Utsikten er også glimrende. Men om det er verdt de 500 kronene en vanlig familie må betale for en halvtime i mirakeltårnet, får man selv vurdere.

Stjålen prakt

Har du sansen for kuriosa, kan du kanskje like gjerne bruke tiden på duomoen, også utvendig. Veggene er nemlig slett ikke så hvite og prektige som man først tror, og i virkeligheten er de stablet opp av gamle byggrester og tyvegods. Du ser lettest de brune, grove steinblokkene i muren, så får du kanskje øye på enkeltblokker med halv-fullstendige inskripsjoner. Det fineste kommer fra andre ødelagte kirkebygg.

Men ta en ekstra kikk på de sirlig uthogde søylene ved endeinngangene. De er tydelig arabiske og lykkelig stjålet (“erobret”) og brakt inn fra gamle Constantinopel.

Slik kunne kirken ordne seg. Men, vær litt forsiktig med å sikre egne souvenirer fra samle-objektet. Du får en mye hyggeligere tur om du heller tar en prat med vaktene enn ved å få dem på nakken. DE har mye artig å fortelle.

---