Marina del Torre di Lago Puccini: Mannen ved havet

Hvis Ernest Hemingway hadde vært fisker, kunne han kanskje sett ut som Luigi. Men den skjeggete gamlingen med kastegarnet utenfor de praktfulle sanddynene ved Pisa, er heller ingen hvem som helst.

dsc_4366_580

Gammel fiskemetode ved Marina di Torre del Lago Puccini

Dette ER noe du kan prøve på hjemme, i hagen: Ta et sirkelrundt garn, vel 20 meter i omkrets og med 5-6 kilo små-lodd i ytterkant – og kast det ut til en perfekt runding midt utpå plenen. Sannsynligvis får heller naboen jobben med å få ned en kveil med nett fra morelltreet sitt.

Ørkenland

Luigi gjorde akkurat det, bortsett fra at han sto ute på grunna ved munningen av Serpio-elva like nord for Pisa. Den ligger rett nord for munningen av Arno, Bocca d’Arno, som lokalfolk kaller den. Her ved Serpio er det brede sanddyner, slett ikke noe man venter å finne her: Som en bred naturstrand på landsiden, med en bratt bredd ned mot elva. Her er fullt av badende italienere. På yttersiden – for elva renner ut nesten paralellt med land – ligger en lang sandtunge.

Begge sidene forandrer seg med vær og vind; i dag er den strandflaten nedenfor sandsletta som var her sist, helt borte, mens en ny grunne har bygd seg opp – som et glimrende sted for en kastenett-fisker.

Elegant

Luigi står i grønne vadere godt ut fra land, med det solskimrede vannet bare til litt over knærne, og greier ut garnet. Det går langsomt – før han ganske brått slenger garnet ut i en perfekt vifte som sprer seg ut til en magisk sirkel. Den daler ned på vannflaten med et svisj.

Så er det bare å hale langsomt inn igjen med en stille bønn om skitt fiske.
– Det er ikke bare i Afrika de bruker kastegarn, nei. Men det er ikke så mange som kan det her. Men har du sett at alle afrikanerne kaster med venstre hånd mens vi kaster med høyre? Bortsett fra de sør for Livorno, da.

Gourmet

Luigi er er stort smil, glad for å kunne fortelle om alle fiskeslagene her ute. Han har en personlig rekord på 80 på en dag. Forrige uke tok han 11, i dag har han én”muggine” i posen.
– Jeg tok egentlig to fisker, bedyrer han, men jeg kastet ut den ene. Vet du, det lever en rovfisk her i området – seria, heter den – og den hadde tatt et skikkelig jafs av den andre fisken. Da egner den seg ikke som menneskemat, konstaterer mannen som viser seg å være pensjonert biolog og naturfaglærer fra Firenze. Nå er han bare bestefar og fisker.

- Jeg rekker forresten ikke hjem på en stund; vil du ha denne? Jeg skal vaske den for dere, og så steker dere den bare med litt salt, pepper og frisk basilikum. Nydelig!

Bibel-teknikk

Han kan fortelle at det å kaste en ”rezzaglio” eller ”giacchio” krever trening. De flinkeste, sier han, kan man se i Marina di Carrara, noen mil lenger nord.
– De bruker nett som er halvannen gang så store som mine og kaster dem ut på ganske dypt vann fra en høy molo. Dét er et flott syn. Og å få det opp fra dypet igjen uten å miste fisken… – jeg får det ikke til. Luigi og hans Helly Hansen
Fiske med nett er kanskje den eldste fiskemetoden som fortsatt er i bruk. Den er omtalt i bibelen, gladiatorene brukte dem i Colloseum i Roma og Arena i Verona, og på kirkegården i Pisa finnes fresker med klosterbrødre som arbeider med kastenettene sine.

Idyll og malaria

Innenfor sanddynene ligger et stort skogområde, nasjonalparken Parco Migliarino San Rossore Massaciuccoli. Det går veier og stier kilometervis på kryss og tvers. Har du sjansen, så ta en sykkeltur mellom majestetiske pinjer, slyngplanter, solslikkende italienere og kanaler.

Kanalene er forresten en del av dreneringssystemet som salige Moussolini fikk bygget, her som i Maremma i sør-Toscana. Før var dette malaria-område, men hans uttørking (og en dasj amerikansk DDT av -45-årgang i Maremma) satte en stopper for myggplagen.

I dag er parken bare et flott utfartsområde – helt annerledes enn noe annet du finner – bortsett kanskje fra Maremma.