Contact / Advertise
Contact – Advertise
Kontakt – AnnonsereSelvplukk i vinkjelleren. Det blir noe litt annet enn et selvbetjent pol når man beveger seg ned blant tusener av støvete flasker for å finne én man kan nippe av – der innerst i kjelleren.
Vi reiste til Lucca for å bake pepperkaker. Det vil si, damene og ungene bakte. Kåre sa ”Vi gutta stikker ut” – og dro meg med på en av Italias beste vinopplevelser.
Undergrunns…
Det ligger en grotte under Lucca. Den ble bygd på 1600-tallet, og en del av flaskene her ser ut som om de har stått her siden starten. Et lett lag støv, men ingen spindelvev. En smal steintrapp ned, noen nakne lyspærer, hvelvede tak av grov, lys stein. Litt kjølig og fuktig, men et langbord innerst i krypten. Kamerat Kåre har vært her før og vet hvor glassene står. Svære glass. Ikke slike som italienske restauranter sverger til. For vi er i Enoteca Vanni.
En champagne-kork var plugget som spuns i et knust vindu ut mot gata. Butikken innenfor er ikke større enn en vanlig stue, men med vin, likører og sterke, fine saker i fem meters høyde. Plassen ser ikke så storslagen ut fra gata utenfor, men vel inne merker vi en flott, gammel atmosfære.
Selvhjelp
Men snadderet finnes nede i kjelleren. Og her gjelder det at ”Man tager hva man haver” for å få en hyggelig aften. Dette er et Gjør det selv-sted. Så mellom amaro fra etterkrigstiden, noe mystisk, tysk og blankt (som Kåre fraråder til innfortes bruk) og vinflasker med grusomme prislapper, plukker Kåre en passende Chianti fra begynnelsen av århundret. Vårt århundre. En beskjeden mann. En tur på puben eller en bar blir ikke det samme etter dette.
Alene
Jeg lurer. Her sitter vi alene innerst i en kjeller som har modnet vin siden før husene Maihaugen ble laftet ymse steder i nord-Gudbrandsdalen. Innerst i et lavt, hvelvet rom under en by der gateplanen er den samme i dag som da romerne anla byen 185 år før telleverket vårt startet. Og vi får ha det for oss selv!
Kåre er kjentmann. Det er ikke alltid slik, sier han. Av og til er det fest her. Av og til brukes det mye penger, som da en norsk forretningsmann nylig fylte et par titalls kasser og sendte med flyet hjemover. Kanskje ikke uten grunn, for enotec’et har vært på pallen blant Italias beste flere år på rad.
Og i kveld kan vi bare nyte.
Passe fukt
Det høres kanskje rart ut. Det er så fuktig her nede at flaskene kan stå, ikke ligge. Fuktig, men behagelig. Korkene holder tett. Akkurat som de digre vintønnene her sikkert gjør, de som Kåre nesten kan lene seg mot.
Men, sier han: etterkrigsvarene er bare til pynt. Det er grenser for hvor lenge noe kan modnes før det skjemmes. Uansett: Utvalget er bra, og et par nordboere kan trives her. Man er da tilpasningsdyktig.
Kåre plukket én flaske. Det er bare å levere tomgodset i kassa når man går, fortalte han. Sette det på regningen! Eller, – tomgods? Man trenger ikke tømme i seg. I Norge tømmer man flasken, men vi er tross alt ikke i vin-kalde Norge. Og vi kunne fint gå hjem til pepperkakene. Rake veien!
|
|
|
|
Abonnér Opplevelser
Gratis nyhetsbrev
Facebook
Twitter
hei,
«selvplukk i kjelleren»
hva er adressen til dette enoteca?
hilsen Carl
Heisann,
Det er bare å søke på nettet så finner du alt (nesten) – et søk etter Enoteca Vanni + Lucca ga denne adressen: http://www.enotecavanni.com
Den ligger altså i Piazza S. Salvatore 7 i Lucca.
Ha en fin tur!