Firenze: Mote-, modell- og hotelldrøm

Monica dro til Firenze som 19-åring med en drøm om å bli moteskaper. I stedet gikk en annen drøm i oppfyllelse – om et eget, koselig hotell. Og så var den sønn i huset som het Alessandro, da.

MonicaKaffe_4131_610

Da Monica Pisani ville ut fra Skien for å studere, ga mamma én streng beskjed: Bo hos en familie, ikke alene i en leilighet. Mamma ante ikke at vertsfamilien også huset en ung herremann.

Eget lite rede…

”Hotell Emma” kvitrer det i telefonen når du ringer Monica i dag, nesten 20 år senere. Hotellet skjuler seg inne bak en litt unnselig markise; en enkel ringeklokke og en like enkel oppgang – helt vanlig ved små hotell her i Italia. For selv etter en god utvidelse for et par år siden, trenger de fortsatt bare ett tall på hver an romnøklene. Hun møter oss i en lys, romslig stue, med småbord, et enormt speil, frokost-kjøkkenhjørne og babycall i skjørtelinningen. Sjarmerende nok til at de allerede er skrevet inn i handlingen i en norsk krim-roman – signert Fredrik Skagen.

- Hotell-livet begynte tilfeldig, som så mye annet, forteller Monica. Hun og Alessandro – som nå forlengst er godt gift – var lei av en litt omflakkende salgs-jobb og snakket litt om å starte et ”albergo”. Svigermor hørte det, og et par uker senere ringte hun gledesstrålende og sa at ”Nå har jeg funnet hotellet deres!”

Hektisk

- Det var et bittelite sted, uten egen inngang og som trengte masse oppussing. Men det var passe lite og hadde dessuten en praktfull terrasse. Når potte- og slyngplanter blomstrer og sitrontreet her bærer frukt, er dette det skyggefulle, fredfulle stedet man trenger etter en hektisk dag i byen, sier Monica. Hektisk er det også for Monica og Alessandro, for selv ni rom krever at man er til stede døgnet rundt. Ordne rom, stelle til frokost, ta telefoner, handle inn, ordne papirer, vedlikehold, hjelpe gjester med forsvunnet bagasje, turtips og billetter. – Men det er en glad jobb. 99 prosent av gjestene er jo veldig hyggelige, minst.

Ny sjef

Nå midtvinters er det litt stillere selv i Firenze. Ikke fullt av gjester annet enn i helgene. Det passer fint når lille Daniele har hatt noen urolige netter. 15 måneder gammel krever han sin mann, som andre friske unger. – Omsider får vi utnyttet døgnet skikkelig, sier Alessandro med et litt skjevt smil. Slitne øyne tyder på at han tok nattens tørn.

- Før sa jeg at jeg ikke hadde tid til å få barn. Men så ble jeg gravid, og alt gikk strålende. Like før fødselen sto jeg med veer og lurte på om jeg skulle lage ferdig frokosten til gjestene først eller stikke en tur på sykehuset. Nå er alt annerledes. Å få barn er deilig, men man kan ikke planlegge. Han er sjefen.

Drøm

Monica reiste til Firenze for å studere mote og design. – Jeg var glad i å tegne og ville forme mine egne klær, på Accademia della moda Italiana. Og jeg FIKK designet mine egne klær. Kjempegøy! Men det ble nok bare mine, dessverre. Det var en altfor tøff bransje for meg. – Å bytte beite nå frister ikke. Hotellet går fint og vi trives altfor godt. Flere drømmer har gått i oppfyllelse. Drømmer jeg ikke ante om da jeg reiste ut for 20 år siden.

Artikkelen er publisert i Norsk Ukeblad.

PS: Monica driver ikke lenger Hotel Emma.

SE VIDEO – I løvens gap – Firenze