Dagen startet klokken 02:15. Bølgesus og rullesteins-kos fra dagen før var økt på til storm som truet med å kaste bobilen på sjøen.

![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Det ga assosiasjoner til brå værskifter i norsk høgfjell. Idyllen Marciana Marina var plutselig ikke like idyllisk. Opp og stå – og flytte bilen inn bak et par hus på havna. Byssanlull.
Trodde vi.
I ly
Men vi hadde bare fått opptakten. Bobilen kastet på seg og ville videre. Kort sagt: Til slutt fikk bobilen eller værgudene viljen sin, og vi evakuerte opp i byen og i ly. Jeg rakk å tenke på det barkeeperen borti nabolaget hadde fortalt kvelden før, at nordkysten ligger så i ly at det nesten alltid er fint vær her, selv om det kan være overskyet i sør. Takk for tipset. Men, tross alt, nok en lavsesong-fordel: Alternativ parkering finnes selv for et slagskip med søvndrukne nordboer.
Bare best
|
SE VIDEO |
Barkeeperen fikk rett likevel. Med morgenen var vinden fullstendig borte og sola på plass med 20 sommerlige grader. 2. mars og T-skjorte-føre! Natta var tilgitt. Bare bølgene var igjen og skyllet fortsatt deler av rullesteinsstranda inn over fortau og gater. Merkelig syn. Vi falt for Marciana Marina, selv om byen er både nordvendt og lå i vinterdøs. Både barkeeperen og gamle Lubriano som vi traff i østenden av byen forklarte det enkelt:
- På Elba er det alltid masser av flotte steder å reise til, også for oss, sa han. Akkurat som turistsjefen i Portoferraio hadde sagt. – Men Marciana Marina er annerledes. Her er det… finest! Her er “la dolce vita!” Lubriano visste hva han snakket om, han også. Han var født, vokst opp og hadde levd hele sitt liv i dette huset ut mot havet i Marciana. Nå var han ute for å se til småbåtene, godt trukket opp i skråningen på innsiden av huset. – Men de ligger ikke høyt nok. Det er sjelden med slikt vær her, men når det kommer, kommer det skikkelig. I morgen vil bølgene gå flere meter opp forbi båtene her.
Napoleon falt
En tur til Elba blir nesten alltid for kort. Sett av en uke, minst. Nå falt Napoleon, også fra programmet. Vi rakk hverken villaen over Portoferraio eller prakthuset like inne på landsbygda. Vi hadde en ferge å rekke, og nærmere Portoferraio måtte vi velge mellom Napoleons villa og den svært så smale nordvest-odden av Elba før avgang med fergen. Det er en bratt, forreven og svingete strekning kyst som ender i en lav og smal sadel. Her, før odden videre vestover øker i breden og høyden, er landet bare noen timetere tvers over (se bilde øverst). Flott strand til venstre, et hundretall småbåter i opplag til høyre, og stengt for bobiler videre. Virkelig stengt med bobil-bom.
Godt i vente
Det vi også vet, er at om en måned eller to, vil Elba være et lunt og badevarmt sted, med innbydende strender, flotte muligheter for bading og dykking! terrengsykling, mineraljakt og gastronomiske utskeielser – i fargesprakende vakker natur. Bare fargen på havet her når solen skinner, er en opplevelse som visstnok bare er enda sterkere på Sardegna. Eller Sardinia som ihuga nordboer sier
SE VIDEO – TOSCANA: Marciana Marina
SE VIDEO: Fisker i Porto Azurro
|
|
|
panorama 1 |
|
|

Italiano
English













