Elba: Et reisebrev

Vi samarbeidet med Casa Campanella Resort i en konkurranse om Elba. Premien var en uke opphold i ferieanlegget med diverse overraskelser. En spesiell takk til Grete og Terje Gulbrandsen som gjerne ville dele sine opplevelser fra oppholdet på Elba.

Vår (min kone og jeg) opplevelsesrike ferie startet med en svært så hyggelig e-post tidlig i juni måned i år. VI hadde vunnet i en konkurranse arrangert av Dolcevita.no. Premien var en ukes opphold på Elba i en Superior leilighet i ferieanlegget Casa Campanella Resort. Med innlagt diverse ekstra overraskelser. Gjett om vi gledet oss. Den eneste betingelsen var at oppholdet måtte avvikles fra den 29/9 – 6/10 og at vi måtte komme oss dit for egen regning. Så var det sette i gang planleggingen. Vi bestilte reise med Ryanair som hadde direkte flyforbindelse til Pisa fra Torp. I Pisa bestilte vi leiebil for en uke + 2 ekstra overnattinger i Pisa før vi skulle returnere til Norge. Å planlegge er også noe av ferieopplevelsen.

Klar for avgang

Omsider kom datoen 29.september – en råkald morgen kjørte vi til Torp (Sandefjord). Vel parkert, ble det innsjekking og flyavgang til Pisa. Flyturen gikk greit og etter ca. 2,5 time landet vi i Pisa til 26 deilige varmegrader. Her sto den bestilte leiebilen klar, en liten Citroen C3. Vi hadde GPS med oss og bilturen gjennom vakre Toscana og ned til kystbyen Piombino gikk som en lek på under 2 timer. I Piombino kjøpte vi fergebilletter T/R (2 personer + bil = 105 Euro). Det er stort sett fergeavgang hver time, så det ble ikke lenge å vente.

Båtturen tok 1 time over til Elba´s (hovedstad) Portoferraio. Innseilingen til byen er en flott opplevelse, med festningsanlegg, gamle bygninger og frodig og grønt på alle kanter. Derfra er det ca. en halv time å kjøre til middelalderbyen Capoliveri som ligger på sørsiden av øya. Vi rotet litt med å finne riktig avkjøring til Casa Campanella (et lite tips: midtveis i bakkene opp til landsbyen Capoliveri er det en avkjøring til høyre til badestrendene Zuccale og Barabarca. Sving inn 10 meter og ta brått til høyre ned bakke til Casa Campanella).

På Caca Campanella resort

Hvilken opplevelse. Vi ble mottatt av daglig leder Roberto Mancini, som på flytende engelsk ønsket oss velkommen og så viste oss rundt på sitt flotte ferieanlegg på omtrent 14 mål. Han fortalte at de har fått EUs økomerke for turistinnkvartering, og legger stor vekt på å respektere det omliggende landskapet og naturressurser.  Ferieanlegget har en rekke fasiliteter, som svømmebasseng med boblebad, lekeplass for barn, privat parkeringsplass, volleyballbane og gressplen for kulespill. Et avlukket område som virkelig er et eldorado, spesielt for barnefamilier. De har 15 rom/leiligheter i ulike størrelser. I tillegg har de fri internett på et begrenset område. Vi ble innlosjert i en nydelig 2 roms leilighet på bakkeplan.(1 soverom + 1 stort oppholdsrom m/kjøkken + bad) Der ble vi møtt med blomster – vin – urtekake – traktens honning – utvalgt spagetti, og vi var helt overveldet.

Neste dag måtte vi utforske nabolaget og kjørte opp til gamlebyen i Capoliveri. Byen er bygget som en typisk borgo (befestet landsby) fra middelalderen. Trange sjarmerende gater med nydelige små butikker fører til den sentrale piazzaen, som er omkranset av trattoriaer og restauranter Alt dette opplevde vi i strålende sol ca. 27 grader. Kan det tenkes noe bedre enn å sitte under en parasoll på en uterestaurant, ved et torg og nyte en kopp cappucino og å se på livet? Badeanlegget til Casa Campanella måtte jo også testes, og det var riktig forfriskende. Kvelden gikk med til et restaurantbesøk i gåavstand fra leiligheten vår.

Været var like strålende hver eneste dag og vi var nå over i oktober måned. De første dagene våre gikk stort sett med til å ha ferie, samt at vi utforsket øya, dro til noen nydelige strender en kort kjøretur unna. Riktig bedagelige dager. Vi stortrivdes. Vår vert Roberto visste ikke det beste han kunne gjøre for oss. En kveld inviterte han oss til en utsøkt gourmetmiddag basert på regionens beste råvarer. Alt var bestilt og betalt for på restauranten midt i gamlebyen av Capoliveri. Vår kelner Paolo introduserte hver rett, og også med forskjellige praktfulle viner. Det ble en riktig minneverdig kveld i en knøttliten intim restaurant med ca. 7 bord.

Cruise til øyene

Ny dag og nye opplevelser. Roberto hadde forhåndsbestilt et heldags cruise/utflukt til en av øyene som ligger spredt rundt Elba. Vi brukte vår bil til Portoferraio, parkerte på kaien og ble med en middelstor turistbåt til øya Pianosa. Det var en frisk fin tur på 2 timer hver vei. Vi seilte rundt Elba´s nord og vestside og fikk et godt utsyn over øyas ville og forrevne vestkyst med steile klipper og hvor det ”klorte” seg fast enkelte landsbyer. Vi så fjellet Monte Capane som raget 1018 meter over havet som øyas høyeste punkt.

Pianosa var tidligere en fangeøy, men ble fraflyttet i 1998 og bygninger etc. er ganske falleferdige, men myndighetene har nå igangsatt restaureringer. Navnet Pianosa kommer av ordet ”pianura” (slette). Høyeste punkt på øya er 22 meter over havet. Det er begrenset bevegelighet rundt på øya og man må følges av guider.Etter en lang dag var det godt å komme ”hjem” til leiligheten vår.

Som Italia´s 3 største øy måtte vi jo utforske Elba enda mer. Den ser ikke stor ut på kartet, men har et areal på 223 km², og har ca. 30.000 innbyggere. Bilturen gikk til Porto Azzurro hvor vi spaserte rundt i sjarmerende trange gater og stedets koselig havn. Videre la vi ferden langs sørkysten til en nydelig strand i Golfo di Lacona og videre til Marina di Campo. Et fasjonabelt turiststed med eksklusive butikker og lang strandpromenade.

Napoleons residens

Deretter la vi turen tvers over et høyt fjellparti og til et lite sted med navn Procchio på nordkysten. Hele Elba er full av svinger og bratte bakker. At noen kan si at det er et sykkeleldorado er nok å ta hardt i. Det må være for folk som er godt trenet og spesielt interesserte. Men det fantastisk fint til bilopplevelser og bil er man nok fullstendig avhengig av her. Det er ikke vanskelig å kjøre, men man må hele tiden være ”våken”. Øya er utrolig grønn og frodig og med en fantastisk flora. Gedigne flotte mimosaer og pinjer kranser veier og stier. Utflukten ledet også innom Napoleons residens og sommerhus. Dessverre var vi litt utenfor sesongen. Stedet var stengt, men vi fikk allikevel et visst inntrykk. Han bodde som seg hør bør en keiser. Napoleon ble forvist til øya etter slaget ved Leipzig i 1813 og sin abdikasjon i 1814. Han oppholdt seg bare 300 dager på Elba og rømte så tilbake til Paris der han på nytt grep makten og fortsatte så med en stor hær mot Waterloo. Full av mange dagers inntrykk, med god mat og drikke, var det godt igjen komme tilbake til vår oase hos Roberto og Casa Campanella.

Vinfestival

Men våre opplevelser bare fortsatte. Vi var nemlig høytidelig invitert av Capoliveri´s borgermester som æresgjester til årets vinfest ”Festa dell’Uva”. En fantastisk ære. Denne praktfulle søndags formiddag dro vi sammen med Roberto og hans nydelige kone Tamara, opp til festlighetene i landsbyen. Det hadde allerede samlet seg et betydelig antall tilskuere og festivaldeltagere. Vi ble høytidelig presentert for ordføreren og mottok et ”pass” (adgangstegn) for inviterte gjester. Det var selvfølgelig en god del flere enn oss. Noe av denne vinfesten går ut på at 4 regioner kjemper om en statue av guden Bacchus. Det blir nesten som en vandrepokal, bortsett fra størrelsen som er omtrent 2,5 meter høy. Disse 4 regionene kjemper om å ha den beste opptreden eller skuespill/stands, og det velges ulike tidsepoker. Vi startet med dagliglivet slik det fortonet seg i året 1516. Gatene og smugene i gamlebyen var dekket til med halm og strå. Alle landsbyens innbyggere hadde den tidens klær. Skuespillet i disse ekte omgivelsene var utrolig. Folk solgte alt mulig, dyr og høns gikk rundt i gatene. Det var tiggere, det var fektekamp, en kvinne var besatt av djevelen og ble kastet i arresten osv. Vi vandret rundt fra tidsepoke til tidsepoke, stadig nyere og nyere tid.

Den siste var ”la dolce vita” ca. 1950 – 1970. Folk hadde kledd seg ut med tupert hår og strutteskjørt. Det var moderne danserytmer og gamle Vespa´er. I det hele var dette en utrolig artig opplevelse. Denne festen arrangeres hvert år, rundt månedsskiftet sept./okt. Noe vi sterkt kan anbefale og som vi gjerne ønsker oss tilbake til. Fortrinnsvis bør man nok kunne noe italiensk for å kunne få med seg hva som foregår, svært få snakker engelsk. Uten Roberto som forklarte oss det meste, hadde det nok vært vanskelig.

Et vell av smaker

Vi som var innehavere av dette ”passet”, fikk anledning til å gå rett etter juryen som vurderte de forskjellige stands og opptredener. En times tid etter at vi priviligerte hadde vært gjennom, ble det åpnet opp for det øvrige publikummet. Hele byen sydet av liv og piazzaen var stappfull av festglade mennesker. Det var salg av vin og øl og fylte paninier etc. Et fantastisk liv og skue. Kvelden ble lang og sen. Vår siste dag gikk med til å nyte ferieanlegget vårt + noe rundt i nabolaget. Vi fant ut at 1 uke faktisk var i minste laget. Det var fortsatt en del ting vi ikke hadde rukket. Bl.a. gruvene på sørsiden av Capoliveri. En større rundtur rundt hele Elba. Besøke toppen av Monte Capane. I det hele tatt, så er det mye å gjøre og å oppleve på øya.

En liten nyttig opplysning om noe som imponerte oss. Min kone stakk seg på noe vi redd skulle utvikle seg til blodforgiftning og vi dro derfor til sykehuset i Portoferraio. Legevakten hadde køer som vi er kjent med fra Oslo. Men de hadde en skranke det sto ”il turistico” på. Vi henvendte oss der og ble umiddelbart geleidet gjennom noen korridorer og direkte til en lege. Dette uten å måtte vente i det uendelige. Selv om legen kun snakket italiensk, så gikk det allikevel på et vis med engelsk og norsk. Dette kan virkelig kalles service, dyrt var det heller ikke.

Dessverre kommer alltid oppbruddets time. En tidlig morgen tok vi farvel med Roberto og Tamara og kjørte til Portoferraio og fergen som tok oss over til Piombino på fastlandet. Vår fantastiske uke var over. Vi kjørte så fra Piombino til Pisa Aeroport hvor vi leverte tilbake bilen. Deretter en taxi til Hotell Grand Duomo (bare 400 meter fra det skjeve tårnet). Pisa kunne nok også være et lesebrev verd, men det får være til en annen gang. Vi besøkte det skjeve tårnet, som egentlig var mye skjevere enn vi hadde trodd. Å gå alle trappene opp til topps er ganske tøft. Rundt tårnet var det nydelige katedraler etc. Vi tok en åpen sightseeingbuss og fikk et godt inntrykk av byen. Etter 2 dager i Pisa returnerte vi til Torp (Sandefjord), med mange minner om en fantastisk høstferie (som egentlig føltes som sommerferie).

Vi takker familien Mancini og Anita Salamonsen (redaktør av dolcevita.no).

Med vennlig hilsen Grete og Terje Gulbrandsen

Les flere reisetips fra Elba

Se bilder fra turen til Elba