Chianti: Utenfor sesongen

Å feriere i Italia sommerstid kan være en utholdenhetsprøve der din høflighet settes grundig på prøve, først og fremst på grunn av at det er rent for mange andre turister der. Vi dro til hjertet av Toscana før rushet startet og kan trygt anbefale Chianti i mars. Det er både romslig og festlig.

Det var den siste lørdagen i mars, i Gaiole i Chianti ( Se Chianti tips). Vi hadde sett plakaten noen dager, og blitt gjort oppmerksom på den. En liten A-4 sak der overskriften var «Aperitvio» og som ellers handlet om at lørdag åpnet Ristorante Lo Sfizio Di Bianchi for sesongen.
-Ikke bare det, fortalte Davido, de bytter eiere også. Døtrene i huset skulle overta – tredje generasjon.

Davidos sted hadde vi besøkt dagen før. Sammen med familien driver Davido La Bottega Di Giovannino i Radda . Rada er en av de tre byene som med sitt område utgjør det originale Chianti, sammen med Gaiole og Castellini. Mens Castellina er greit og Gaiole er lagt i et dalsøkk ligger Radda ypperlig til på en haug, 531 meter over havet. Et distrikt der lever folk av agroturisme. Det betyr vin i store mengder, olivenolje, honning og marmelade. Det betyr også at det finnes gode overnattingsmuligheter i små familieeide hoteller, som det Davido driver.

I dette området hadde vi fartet rundt i en liten Fiat Panda i ei uke. Originale Chianti er ikke større enn Tromsø kommune, noe som betyr at du ikke trenger å kjøre lenger enn toppen tre kvarter en vei for å nå fra ende til annen. Nå hadde vi spist og drukket oss fram til den siste lørdagen i mars. Den katolske utgaven av Herr og Fru Gud hadde bestemt seg for at det skulle regne i Gailoe, men likevel lå det liksom noe i lufta. Forventninger om en fest.
Vi tok oss god tid, det starta allerede i femtiden, men vi avventet til åtte på kvelden før vi dristet oss dit.
Smekkfullt.  Smakfullt. Fingermat, og bøttevis med sangria.
«Kom inn! fra Norvegia, jøss, ja her er det bare italienere, vel han har bodd i London i ni år, og vent, det er ei polsk jente her et sted, ta mer sangria, spis!»

Lange utlegginger om hvor dum Berlusconi egentlig er, for det er han. Sicilia? Bella! mafia? bare tull, ikke hvis du ikke kauker etter dem da!
Og vin! I hjertet av Chianti jobber annenhver mann med vin. Og da snakker vi ikke om tullevin. Riserva!

Markedsføringsapparatet i Chianti er velsmurt og effektivt, merkevarebygging av Chianti er et av de mer gjennomførte innen vin på hele verdensmarkedet. Heldigvis finnes det unntak i form av steder som bare er der, og gir blanke blaffen i å fornye seg. Slik som en morgen tidligere i uka. Panda var vårkåt og ville ut på svingete men tørre veier. Når fuglene plystrer sprengfulle av amore mens trærne spretter lysegrønne fram om kapp er ikke det så merkelig.
«Vi hopper over frokosten, det er sikkert en frokostbar på veien,» sa jeg, kasta vann i ansiktet, dro over tennene og hoppet inn i Panda. Madammen var like kjapp, og vrooom der hadde vi forsert første kryss.
Du snakker om å overvurdere seg selv.
«Jeg må ha!» ynket jeg meg.
«Kaffe!»
Da hadde vi kjørt 300 meter.
«Jada, vi finner en bar,» sa hun ømt.
Altså, i Italia, burde ikke det være noe problem. Alle selger kaffe, espresso og alt det andre, til alle døgnets tider – i alle fall om morgenen.
Men nå hadde jeg kjørt 600 meter, og fortsatt ikke kaffe!
Redningen kom i Lavilla, et lite sted omtrent like stort som ei vanlig nordnorsk bygd der vi aldri kunne tru at noen kunne bo, og attpåtil selge kaffe. Men der! Bar og «Hotel», jøss!
Usving i en sving, og ritornato.
Det virka temmelig stille og mørkt. Men vi prøvde oss på ei dør, og det dukka opp en eldre mann.
«Buongiorno!» sa han og vifta oss inn.
Det var halvmørkt der inne, det brant i peisen og ved et stort bord satt det to eldre damer og kikket smilende på oss.
Om vi skulle spise? Nei, solo caffe, sa vi.
Litt skuffet ble han, der ha stod og viste fram en svær, men tom spisesal med brune tunge møbler. Så vifta han oss videre inn i en slags bar. Skinker hang tett i taket, det var vinflasker overalt. Alt med et tykt lag støv på.
Her hadde ingen vært siden tyskerne ble jaga fra landet, tydeligvis.
Men kaffemaskinen funka, vel nok gikk det litt seinere enn turbomaskinene på de populære frokostbarene, men kaffen kom, sterk og svart.
Han stod og så på oss, hele tiden, mens vi drakk kaffen og kikka på Chianti fra 1985 og skinke, sikkert fra året før.
Hva var det med han, og stedet? Hvorfor var vi alene. Skulle de ha oss til middag, bokstavelig talt?
Vi takket pent, betalte og forlot.
Panda sukket lettet og spant grusen videre inn mot Radda i Chianti.

”Hjelpe meg, har dere vært der?” flirte Davido og himlet med øynene. Det var blitt langt utpå lørdagskvelden i Gaiole. Vanligvis er det vi nordboere som tar av en smule på gratissangriaparty, men i kveld var det italienerne. Det var Primavera for pokker.
«Folk vil ha litt ækksjn!» sa Davido og hente to halvlitersglass til med sangria til han og meg.
«Drit i fruktbitene, det er rødvinen som er viktig!»
Det skulle vare til ni, men langt etter ti stod folk enda tett under paraplyene.
«Forr helvedde, gi mæj en baier!» brølte ei.
«Hva, dansk?» sa jeg.
«Neida, jeg bare synes det er dritartig å si det. Jeg har bodd tre måneder i Stockholm nylig og syntes dansk var rart!» Kan du lære meg å banne på norsk, sa hun.
«Vi skal og ta noen drinker, bli med!» sa han som hadde bodd i London.
«Hvor?»
I Monteverchi, 20 minutter å kjøre!»
«Og du skal kjøre?»
«Vel, den som er mest edru kjører!»
«Hmmm, nei, vi går på Jollybaren!» sa vi.
Så dundret vi inn, fjorten stykker, på en typisk local bar. Eieren ble så glad at han skrudde klokka to timer tilbake istedet for en time fram.
Fotballprat, vinprat, Norge, film Italia, politikk, tutto!
Da vi gikk hjem hadde klokka sluttet å virke og regnet opphørt. I solens land.

Chianti-tips

Mat, drikke,vingårder
Utenfor sesongen har mange restauranter stengt, så belag deg på lokale steder, her får du skikkelig mat for en rimelig penge. I Radda, hos Davido på La Bottega Di Giovannino spiste, vi fantastisk treretters lunsj bestående av risotto, pasta og et digert fat med lokale pølser, oster, marmelade og honning, inklusiv vin og vann for 20 euro per person. I Greve er prisnivået litt høyere, men fortsatt behagelig. Der finnes også noen svært ekslusive restaranter.

Det finnes vingårder på hver en haug du kan tenke deg. Over 900 vingårder har rett til å kalle sin vin Chianti. På svært mange av disse kan du spise og drikke.  En av vingårdene som har påpent hele året er San Donato in Perano, som ligger høyt og vakkert til mellom Gaiole og Radda. Gården har god vin og svært god mat på sine to spisesteder. Vi besøkte Osteria Le Bracci to kvelder og lot oss imponere over svært godt kjøtt tilberedt over glødende kull i en enorm peis. Restauranten på La Fornece di Meleto på vingården Meleto, bare to kilometer fra Gaiole, er mer moderne i form, og absolutt verd et besøk.

Skal du på vinsmaking bør du ringe minst dagen før og si fra, da får du også god service. Hvis du ikke har tenkt å spytte bør du vurdere taxi eller ha en sjåfør for hånden. Det selges gode guider og oversikter over vingårder i alle bokhandler og de fleste kiosker.
I Greve in Chianti ligger slakterbutikken Falorni. Liker du italienske pølser er dette himmelen. Spesialiteten er pølser laget av villsvin. Vin har de også, med muligheter for å smake både på de røde og de hvite. For ikke å snakke om rosè! Og slakteren, han er bare blid!

Overnatting

Det finnes et uttall familiedrevne små bed & breakfasthoteller i Chianti. Utenfor sesongen er det så å si alltid ledig. Bommer du en plass er det ikke lange kjøreturen til neste.

Hvordan kommer du dit

Flyr du fra Norge er det enkleste og billigste å fly til Roma, eller Pisa. Ta tog Arezzo (fra Roma drøye tre timer med Treni Regionale og knappe halvannen med Eurostar) og lei bil derfra. Til Radda eller Gailoe må du regne en drøy times kjøring. Du kan også ta fly til Firenze, men det er verre å finne billige billetter dit. I tillegg er det ikke så morsomt å ta seg ut av Firenze i leiebil, hvis du ikke er godt kjent da.

Bil i Chianti

Veiene i Chianti er mildt sagt krevende. Det går opp og ned og i hårnålssvinger, så du bør være våken når du kjører. Når det er sagt finnes det knapt noe vakrere landskap å kjøre i. Bak hver neste sving er det alltid noe nytt. Vi betalte 1500 kroner for leiebil (Europcar) i ei uke. Fri kjørelengde.

Andre leste også...

• San Gimignano: Deilig turistfelle
• Toscana/Umbria: Fra Pisa til Assisi
• Leie bil i Italia
• Arezzo: La vita é bella
• Maremma: Cowboyland!