Castagneto Carducci: Prinsesseby på oljeberget

Ønsker man utsikt med et glass vin og deilig pizza, bør man reise innom Castagneto Carducci en kveld. Reis dit bare for å nyte utsikten, samtidig som du kan vandre i en virkelig flott labyrint av en by.

De utrolige, overfylte trappene og verandaene, bugnende av blomster man bare kan drømme om å få til hjemme nordpå. Hvem trenger en diger hage for å ha det grønt omkring seg når man har en god trapp?

Oliven-sup

En av de gangen vi var i Castagneto Carducci, dumpet vi oppi en olivenoljesmaking-festival. Det rart det kan høres ut, så er oljesmaking en nobel kunst og vitenskap fullt på høyde med vinsmaking. Så vi kjøpte hvert vårt glass, gikk fra bod til hus til smug og supet olivenolje.

Det vil si, man slurper. Bare på den måten, med munnen formet som en O og passelig pådrag gjennom nesa, får man med seg den fullstendige aromaen av en god olje. Og når man først får inn teknikken, i hvert fall litt, er forskjellene utrolige og opplevelsen ganske fascinerende.

Fett nok

På en sånn festival hører selvsagt bruschetta med. Brødbiter grillet på en diger terracotta-grill, gnidd inn med hvitløk og overrislet med frisk olivenolje. Extra extra vergine. Jeg tror vi kunne stått der i evigheter og bare koset oss. Og italienerne? De påstår at god olje, det kan man bare ikke få nok av. – Fetende? Slett ikke. Rene medisinen! sier de. Vitenskapene viser at de har rett – i mye av dette, i hvert fall.

Vinlandet

Men området er vel så kjent for vinen sin. Bolgheri – noen kilometer lenger nord – klinger godt i vinkjenneres ører. Kostbare viner som Sassicaia, eller vinhus som Antinori, dyrker noen av de beste druene sine her. At de ER gode, fikk de bekreftet i år 2000. Da ble en Antinori Solaia -97 kåret til verdens beste – for øvrig det første året bladet Wine Spector slapp til italienske viner på 10 på topp-lista si. Kanskje ikke å undres på hvorfor enkelte av vinmarkene er gjerdet inn med piggtråd.

Spinnvill motor-moro

Like nedenfor Castagnetto Carducci ligger det en bortgjemt lekepark. I hvert fall er den vanskelig å finne om man ikke følger skiltjungelen nøye. Cavallino Matto byr på moro for både store og små i beste tivolistil, kanskje litt på gamlemåten. Se for deg to motorsyklister inni et 4-meters kuleformet bur. Én tar fart og kjører straks etter på de loddrette sidene av kula. Så svinger han litt opp og fortsetter i en skrå sirkel, delvis på hodet – samtidig som nummer to følger etter. Først i følge med førstemann, så på tvers. Motorene kviner, det er lite plass, og det går så fort at det er umulig å skille dem fra hverandre. Så stopper de. En tredjemann med enda en motorsykkel kommer inn gjennom en luke – og snart spinner alle tre rundt inni et bur som er så trangt at de kan holde hverandre i hendene rett over hodet. Kanskje en idé som fritidssyssel for hverdags-lei ungdom – om man bare holder lappesakene klare? Lykke til.

Lekegrind

Det er kanskje lillegutt i meg som gjør dét til bildet som sitter klistret etter en tur på Cavallino Matto, en av mange lekegrinder for unger i alle aldre i Italia. Her er selvfølgelig bratte utforkjøringer, forvokste husker, dropp-tårn og tøffe firhjulinger, men sånne illsinte moped-opplevelser var vi ikke forberedt på.

Cavallino er hverken den største, den coooleste eller mest halsbrekkende fornøyelsesparken i Italia, men uansett et morsomt avbrekk i den andre enden av kultur-skalaen. Og parken er kraftig pusset opp de siste årene, med nye berg- og dal-baner, tårn for “morsomme” fritt fall-øvelser og ikke minst mye moro for de aller minste – helt ned til en dam med garantert saktegående skilpadder. Cavallino Matto ligger ved Marina di Castagneto.

---