Seneghe: Utforsk en Nuraghe

For mer enn tre tusen år siden bodde det folk på Sardinia som en ikke vet veldig mye om, de etterlot seg nemlig ingen skriftkultur.

Derimot bygde de en mengde større og mindre tårn rundt på øya som det finnes rester av den dag i dag, rester etter sju tusen slike tårn, faktisk. Ble de brukt som forsvarsverk, som varder eller varseltårn, som forsamlingslokale eller tilfluktsrom, bodde folk i dem? De lærde strides.
Og hvordan klarte man å konstruere byggverk av så store steiner lenge før heisekranens tid? Et av de mest imponerende, både i størrelse og fordi det er så intakt, er Nuraghe Llosa. Den kan utforskes både utenfra og innvendig
Skiltet avkjøring fra SS131, parkering ved den lille kaféen/butikken der du finner mer informasjon og får kjøpt adgangskort.

Hopp fra ARKEN!

S’Archittu betyr ”arken” og er navnet på det lokale badestedet til de som bor i Seneghe og Narbolia. Mange fra de to landsbyene har sommerhus akkurat her og treffer alltid kjentfolk på den bitte lille strandpromenaden.
Rett under strandpromenaden er det sandstrand og langgrunt, fint for de aller minste barna. Men de som er større, vil helst bort til bukta ved Arken. Klippen der strekker seg ut i havet, og gjennom den er det et digert hull, en vanntunell, som klippen danner en ark over. De modigste hopper fra midten av arken og ned i vannet.
Før en tar det store spranget, kan en jo øve seg fra noen av de lavere klippene…
Eller en kan leie kajakk inne ved strandkanten og padle gjennom tunellen (NB! Leie av kajakk kun i sommersesongen.). En bør være på S’Archittu til sola slokner i havet i kveldinga.
Solnedgangen kan med fordel nytes fra en av uteserveringene på strandpromenaden.

Treningstur med innlagt bad

En drøy times flott spasertur, eller joggetur for de sprekeste, får du om du starter på parkeringsplassen ved Tharros. Husk badetøy og rikelig med drikkevann i sekken. Eller kjøp drikkevann i kiosken/kafeen der en også kjøper billetter til ruinbyen Tharros. Nå skal du imidlertid ikke inn på ruinområdet.
Du følger grusveien på utsiden av gjerdet og rett fram, med spansketårnet på høyre hånd. Grusveien deler seg i to eller tre etter et stykke, velg den som er omtrent midt på og fører deg helt ut til det gamle fyret ytterst på odden. Derfra følger du klippekanten tilbake igjen (til venstre, når du står med ryggen til fyret), veien blir til sti og fører deg over et platå og ned en bratt skråning, gjennom buskaset. Det ER sti hele veien, og rekkverk på de bratteste stykkene.
Utsikten du får på tilbakeveien er uventet og overveldende. Du ser hele kysten på yttersida, og innover ser du landsbyene på sletta og i åssidene under Montiferru-fjellene. Før du når grusveien igjen, kommer du forbi en bukt med fin sandstrand. En dukkert anbefales.
Dersom det skulle være for mye vind, er det alltid stille på den andre sida, mot Oristanobukta. Da må du imidlertid ned på grusveien igjen og følge den et stykke tilbake til du ser et sted du kan hoppe i vannet (ingen strand).

Tharros

Tharros var en viktig havneby på Sardinia i tusenvis av år, lenge, lenge før Oristano ble bebygd. På lesida av San-Marcohalvøya, godt skjermet fra havet utenfor, er det i dag bare ruiner igjen etter den nuraghiske, føniskiske og siden romerske byen, lag på lag. Tharros er, i likhet med ruinbyen Nora, sør på Sardinia, en turistattraksjon.
For å få mest mulig ut av et besøk i Tharros, er det lurt å ha vært innom det lille museet Antiquarium Arborense i Oristano først. Der finnes en modell av hvordan byen har sett ut og utstilling av gjenstander fra utgravningene. Ta turen til ruinbyen tidlig på dagen, før sola varmer som mest. Etter at en har vandret rundt på antikk brostein og kanskje fått øye på restene av det romerske badet, kan en ta seg en dukkert på den fine stranda en så på veien opp til billettkiosken. På sommeren arrangeres det iblant konserter på amfiscenen i Tharros, og det bør man ikke gå glipp av. Varm sommerkveld, svart hav og ruinene opplyst av fakler. Forhør deg på turistkontoret i Oristano sentrum.

San Giovanni di Sinis og de beste sandwichene

Hvis du var så lur at du dro tidlig til Tharros, badet på stranda der etterpå og fortsatt ikke har spist lunsj, kan du kjøre/sykle/rusle et stykke tilbake langs veien du kom, forbi alle turistkafeene, forbi parkeringsplassen og den lille vakre steinkirka med kuppeltak i terracotta, et lite stykke bortover ”hovedveien”nå, ta så inn til venstre når du ser en Bed and Breakfast. Fortsett til husklyngen bak B&B’en, og let deg fram til kaféen Sorelle Casas, med blå plaststoler på terrassen utenfor.
De serverer gedigne sandwicher i det deiligste hjemmebakte brød, og salater som kanskje ser forbausende enkle ut, men smaker forbausende godt. Er det søndag, og det ikke er for mange foran deg i køen, kan det hende de fortsatt har mer igjen av den hjemmelagde tiramisuen også… Trenger du en liten siesta etter dette, og muligens et nytt bad, vender du Sorelle Casas ryggen og strener rett fram mellom husene, mot havet og klippekanten. Finn et sted til høyre eller venstre der du kan klatre ned på de små strendene mellom klippene.

Andre leste også...

• Verona: Julie og gladiatorenes by
• Orgosolo: Malerisk og halvskummel
• Lille-Hellas: Is Aruttas og Tharros
• Kronisk overtro i Puglia
• Firenze: By med skjulte skatter