Capo Spartivento – Sant’Antioco

Dette må være neonlyskysten. Capo Spartivento og Sant’Antioco er fantastisk å oppleve. Får du sjansen til en tur til Sardegna i lavsesongen, med sedvanlig sol og varme – så få for all del med deg sørkysten. Costa del sud er det mest fargesprakende blå-grønn-gul-beige sirkuset vi noen gang har fått oppleve.

panorama video

Midt oppe i det vil du bare ikke at det skal ta slutt. Vi skjønner godt seilbrett-bumsene som hadde parkert bobilene som sesongen vest for Capo Spartivento. Dette er en velsignet lekeplass. Bunnen ser du i blågrønt på 15-20 meter.

Gratis Mimosa

Mellom frodige bratter ligger det hvite, gråskimrende eller gulbrune sandbukter eller klipper. Opp fra havet strekker det seg Teletubbie-rene åssider i mørkegrønt med lysegrønn og knallgul kulepynt. Det siste er mimosaen i blomst, slike man betaler dyrt for hos blomsterhandleren på hjørnet hjemme i nord. Det er en fargeprakt som til og med overgår det vi opplevde lenger nord på Sardegna. At ikke en malingprodusent har funnet på å bruke slike bilder for å vise sine perfekte farger, får være et mysterium. Og som om ikke det var nok: Selv ved påsketider, etter en lang vinter og før våren har fått tak, er vannet fullt bad-bart.

Sant’Antioco

Dagen startet med en tur ut på Isola di Sant’ Antioco. Hovedstaden med samme navn er kanskje den fiskerbyen vi har Sant'Antioco Sardinia sett hvor det virkelige fiskerlivet fortsatt ser ut til å leve i beste velgående – i dobbel forstand. Det kryr av småbåter her. Ute i den grunne lagunen mot fastlandet vader karer rundt på jakt etter skjell og andre godsaker.

På havna i Sant’ Antioco står fiskerne på rekke og rad og byr ut dagens fangst, et merkverdig utvalg, men hvor de har oppskriftene og anbefalingene klare. Noen unggutter forsøkte til og med å selge knallrøde sjøstjerner, men dt kom ette hvert frem at dé egentlig egnet seg best tørket, til pynt. Disse er ikke til å unngå, men færre oppdager tombene og de underjordiske gangene under Antioco.

Calsettas klipper

Vi var fortsatt så sulteforet på godvær at vi flyktet nord- og vestover mot Calasetta og de flotte strendene der. At ”strendene” viste seg å være steile klipper, mørkebrune og kantete, betydde mindre så lenge sommeren virkelig slapp seg løs. På vei gjennom sør-Sardegna passerer man stadig nuragh-ruiner, rester av bosetning fra før etruskerne og deretter romerne regjerte. Det var en særegen kultur, men den skal andre få fortelle. Sist vi var i Pula feiret de landsbyhelgenen med prosesjoner, flotte drakter, veldig dekorerte gater og mye leven. På påskeaften, en av katolikkenes største høytider, går det roligere for seg her. Godværet og varmen har endelig kommet etter ufattelige to uker med regn. Det var allerede flere solsvidde ansikt å se, tilbake fra de finfine strendene som nabolaget har rikelig av.

I morgen bærer det videre mot Cagliari og flere fine opplevelser.

panorama1 panorama2