Visste du at San Marino er Europas eldste republikk, styres av to konger (!) som bytter på vår og høst og kan lokke med et helt land med tollfri taxfree?

![]() |
![]() |
![]() |
|
SE VIDEO |
Kanskje. Men at landet ble grunnlagt av en prest på flukt, mens kameraten hans tok neste bratte, høye kolle til bare en bortgjemt by – det visste du neppe. På 300-tallet måtte prestekameratene St. Marinus og St. Leo unna romerkeiseren, og de grunnla altså et land og en by, San Marino og San Leo. Hva skulle de ellers gjøre?
Billig tikk-takk
På Monte Titano troner fortsatt Gamleborgen. Den er som tatt ut av en tegneserie. Men det er virkelig nok.
Så, lad opp kredittkortene og hiv deg på taubanen, funiviaen, rett opp i shopper-Mekka. Klokker, smykker, skinn og vesker til til dels latterlige priser. Og klær og alkohol. Men nå har visst Italia de laveste alkoholavgiftene i Europa, så dropp flaskehandelen. Det eneste du ikke slipper unna avgifter på, er drivstoff, men det finnes vel omtrent bare i den østsveitsiske fjellheimen.
Trolsk tåke
|
SE VIDEO |
Borgen ligger bokstavelig talt på kanten av stupet. Dette var ikke et sted man inntok uten å kunne kjøkkenveien. Den tar man eventuelt med bil i dag, men ta heller gondolbanen. Det er en flott opplevelse opp bratta, ikke minst for ungene.
Fra sentrum kan man følge kanten bortover, med et guffent dyp like utfor en bare hoftehøy mur. Bortover er det små tårn, skyteskår og nisjer man kan gå utom for å kjenne kjilingen av høyden og nyte utsikten helt ut mot Rimini.
Hvis da ikke den fuktige havlufta pakker gamle San Marino inn i en eneste stor sky. Det skjedde for oss i dag. Men det er en fascinerende forestilling når tåka virvler opp som tjukk røyk forbi kanten av borgen og alt er en blanding av blå himmel, trolske tåkevirvler og utsikt som kommer og går. Mest går.
Bytte-konger
Sist vi var i San Marino viste kalenderen 1. oktober. Konger skulle byttes. Ut foran det lille slottet marsjerte et knapt hundretall godt dresserte (og oppdressede) vaktsoldater i fine farger (se stort bilde øverst).
De to kongene som skulle bytte roller, var et unnselig syn i så måte, men dette er noe helt spesielt likevel.
San Marino er en republikk. En republikk har en president, bare ikke San Marino, som har konge. To konger. Folket velger dem, gjerne fra to ulike politiske partier, og hvert halvår bytter de så på å lede og å bli ledet.
Vi spurte flere om hvorfor, men svaret var entydig – litt nølende:
– Kanskje så de ikke skal robbe oss? Har de bare makta i et halvt år før den neste overtar, vil jo den ene kunne passe på den andre og omvendt, fikk vi høre. – Og så blir det jo en flott fest to ganger i året, og dét er jo moro!
Årtusener på toppen
I turistguidene våre står det at San Marino har sitt eget fotballag (Selvfølgelig sant! Forza!), egne penger (usant), frimerker (usant) og sin egen hær på 1 000 mann (også usant). I virkeligheten har San Marino – nesten merkelig nok – klart å beholde selvstendigheten sin siden omkring 700 år før vikingtiden. Merkelig, fordi lilleputtlandet har kommet i kryssilden mellom ulike stormakter, men også fungert som tilfluktssted, for kjentfolk som for eksempel Garibaldi.
På denne særegne fjellknausen.
SE VIDEO – SAN MARINO: Lilleputt i topp-tåka
|
|
|
|

Italiano
English










Toril har sjekket grundig og forteller:
“Kongene i San Marino kalles regenter, ikke konger. Dette fordi de velges, de arver ikke stillingene.
En statsvitenskapelig bok omtaler dem som captains-regent (Capitani Reggenti) og cochiefs of state – Captain Regent X og Y.”
Tusen takk for oppklaringen. “Konger” er tydeligvis noe de bare kalles på folkemunne.