Borgosozza: Kan du forelske deg i et landskap?

Etter en times biltur på Autostrada dei fiori – blomstermotorveien er det første som slår oss hvor frodig alt er.

Trærne, som selv i slutten av september er grønne og alt ligger som et mjukt teppe på begge sidene av Val Merula, dalen som går fra kystbyen Marina di Andora og inn i det vakre Liguriske landskapet.
Vi er på vei til borgataen Borgosozzo. Rundt den genuint italienske landsbyen Stellanello ligger det mange borgataer – små ansamlinger av hus. Folk bygde husene sine tett i tett og vegg i vegg for beskyttelse, gjensidig hjelp, sosiale behov, og for å utnytte landskapet rundt best mulig.

Idag er den opprinnelige bosettinga borte, folk lever ikke bare av olivenlundene, grønnsaksparsellene og kvegflokkene som beiter på åskammene lenger. Men vi nyter godt av det likevel. Selv om både Flavio og Fulvia, som fremdeles bor i sitt velstelte hus i Borgosozzo, får inntektene sine av mer «moderne» sysler som pensjonert jernbanearbeider og skolelærer, dyrker de fremdeles sine grønnsaker, høster sine fikenavlinger, banker ned olivenfruktene og deltar med liv og lyst med sin hjemmelagede vin og grappa på torget når vi fester og spiser de første modne kastanjene en varm ettermiddag i slutten av september.
Og når vi lykkelig pliktoppfyllende har malt akvareller i atelieret vårt, Ilarios gamle oksestall, eller i nabobyene Canetto, Bovini eller Villarelli, kommer alle i Borgataen på avslutningsutstilling for å se på bildene og kanskje smake litt på Giorgios musserende vin.

Ilario har lagt ned både oksestallen og seg selv for godt, men lytter vi nøye etter en klar morgen på terrassen, når sola legger sine gyllne band over åsene langs Villa Longa og San Damiano, kan vi fremdeles høre han dra en gammel italiensk fjellsang mens han haler inn klesvasken sin over torget. Ilario var en italiensk cowboy og om du ikke var så stø i språket kunne du likevel fornemme de fantastiske historiene fra kvegvandringene over fjellet fortalt ved kjøkkenbordet hans sammen med tørre kjeks og grappa.

Oppe på Pizza d´Evigno, rundt 1000 meter over havet, og etter at vi har hatt en eventyrvandring gjennom olivenlunder, forbi fikentrær med en matpause på bjørnebær og valnøtter, møter vi madonnaen, en sart og vakker kvinne i bronse.
Hun ser, som oss, utover Val Merula, mot kystbyene Albenga og Diano Marina, og hadde hun kunnet snu på hodet ville hun også skimte Evert Taubes ”Colla Bellas højd” i det fjerne. Dit skal vi ikke, selv om en vadring i Taubes fotspor i Liguria frister. Kanskje en annen dag?
Vi takker heller for møtet og lar Pier kjøre oss den korte veien til stranden og et bad i Middelhavet, som fremdeles er godt og varmt.
Stranda i Marina di Andora har vi nesten for oss selv, det er lenge siden den italienske ferien er slutt. Bare en fisker trekker blekksprutene sine opp på stranda, og lydene fra petanque-mesterskapet for pensjonister i parken surrer svakt i bakgrunnen.

Om kvelden, når vi har tatt en liten forfriskning i Alassio, og lysene fra kystbyene kiler oss i nakken på vei «hjem» til Borgosozzo, blir vi minnet på historien da Thor Heyerdahl kapret en drosje på den Liguriske riviera og sa til drosjesjåføren: ” – Kjør meg til det vakreste stedet heromkring.”
Sjåføren satte han av i Colla Micheri, en liten juvel av en landsby oppe på høyden over Cap Merula. Omgitt av blomsterrivieraen på begge sider slo Thor Heyerdahl seg ned. På en måte er han her ennå, landsbyen ligger der like malerisk, og Thor Heyerdahl hviler her med evig utsikt over Middelhavet.
I morgen drar vi dit for å skisse og nyte en cappuccino under det store oliventreet utenfor Osteriaen.

Alt har en ende, også i åssiden over Val Merula, men vi kommer alltid tilbake, enten ved at vi lukker øynene over en Ligurisk akvarell vi malte, eller at vi bare ikke kunne la være å nyte Lintjes utsøkte middager på terrassen i Borgosozzo enda en gang.

Den Liguriske natt er mørk og vakker oppe i åsen. Før vi sovner inn til nattfuglenes fjerne lokk, og før vi våkner til hanen i Costa Piana når dagen gryr, nynner vi med Taube, som også forelsket seg i denne delen av Italia.

Vi kan godt forelske oss i et landskap og her er vi er alltid velkommen tilbake!
Arrivederci betyr på gjensyn!

Se bilder fra Liguria

The Flash Player and a browser with Javascript support are needed..

Tekst og foto

Olav Grimstad

Kunstner med eget galleri og aktikvariat på Storsand i Hurum.
Galleri & Gallera er verdt et besøk.