Porto Garibaldi: Fiskevær med bading

Porto Garibaldi var egentlig et fiskevær, og bare et fiskevær. Akkurat som Henningsvær og Berlevåg, og Tromsø.

Porto Garibaldi ligger i Emilia-Romagna, seks mil fra Ferrara, midt i mellom Venezia og Rimini, på adriaterhavkysten, omtrent midt i Po-deltaet (Kryssordklassiker: Italiensk elv på to bokstaver: Po!) og italienerne kaller dette for den nyeste delen av Italia. Årsaka er at Po tar med seg mengder med sand som bygger opp nytt land.

Blandinga av saltvann og ferskvann gjør havet til et spiskammers der alskens skalldyr og fisk ser ut til å stortrives og yngle mer enn de fleste andre områdene i Adriaterhavet.

Fiskeesperesso

Fra Porto Garibaldi har det vært drevet fiske i uminnelige tider. En stor flåte fiskebåter brummer daglig ut og inn kanalene som er gravd langt inn i landet og ut på sjøen. Ut på moler står merkelige innretninger: Stasjonære landfaste ”trålere”. De senker ei not i havet, tar seg en espresso eller fem og venter. Så svømmer fisken inn i nota, og heises opp. Selv den mest sjøsjuke kan bli fisker her! Enda lenger ut, utenfor synsvidde, ligger oljeboreplattformene.

Både nord og sør for Porto Garibaldi ligger badebyene og campingplassene tett. Og for noen år siden kastet Porto Garibaldi seg på bølgen: Fiskeværet skal forvandles til et turiststed.

Bølgedempere bygd av stein, nye flotte fortau og oppgradering av badeanleggene som ligger langs Via Dei Mille. Fisketurisme er stort og daglig drar et titalls båter fylt med franske, tyske og italienske sportsfiskere ut for å søke lykken.

Fiskevær

Men bak fasaden langs promenaden ser Porto Garibaldi fortsatt ut som et fiskevær. Grelle husfasader der balkongene er bygd igjen med glass og aluminium og der plastdverger som lyser om natta konkurrerer om oppmerksomheten med kunstige hekker og tørkestativ. Og på barene henger småfeite mannfolk med solbrillene skjøvet opp på panna og iført t-skjorter med avklipte armer som har noen rare tatoveringer.

Derfor var det ikke uten en viss skepsis Madammen, vår gjest, og jeg gikk av bussen den første lørdagen i juni. For det første var været ikke helt stabilt: det vekslet mellom torden, regn og strålende solskinn. For det andre så det lille stedet ut som et lite turisthull beregnet på de med ikke fullt så mye penger (det var jo derfor vi hadde havnet der!).

Deilig skjømat

Men etter åtte dager må vi bare innrømme at Porto Garibaldi var en meget positiv opplevelse: Vannet var varmt. Stranda var rein og rolig og lå bare femti meter unna leiligheta. Badeanleggene var skikkelige og reine. Spisestedene hadde jevnt over meget god standard. Leiligheta var ren og velutstyrt (til og med oppvaskmaskin) og var ikke dyr (drøye 1500 spenn for ei uke).

Folkene var serviceinnstilt og hyggelige. Vi hadde lyst til å være et døgn ekstra. ”No problem!” sa de på byrået. Vi fikk beholde leiligheta halvannet døgn ekstra uten å betale noe mer. Det var stille om kvelden og om natta. Perfekt for lange gode lesedager. Blandinga av turisme og fiskerinæringa gjorde stedet til noe mer enn bare et turiststed. Vi spiste den beste fiskematen vi har fått servert i Italia. Risotto med reker for eksempel: nammenam! Og da overlever vi glatt grupper med pensjonister og mopedharrygutter samt et par dager uten sol.

Sandblåst og brun

Kanskje akkurat det vekslende været gjorde vårt opphold til noe mer enn bare en alminnelig ”sydentur”. Oppdagelsesturer langs nesten folketomme strender i friskt vær, men helt ok temperatur, ga variasjon. Det var heller ikke fritt for at noen av italienerne rista litt på hodet da vi la oss til på stranda i både sandstorm og tordenvær. Men vi får sitere vår gjest her: ”Æ ska fan mæ ha skille å vise frem hjem!” og ”Dæven hvess det ikkje bli godt vær morra!”

Så der lå vi bak et grønt plastikkgjerde og ble svidd, vaska og sandblåst. Huden er som en nysmurt båt!

Morris, som drev ”Morris bagno, bar og restaurant”, gikk stadig ned i pris på leie av solsenger i beundring over vår stahet. Men da sola kom tilbake og temperaturen passerte tretti gikk prisen opp igjen. Men likevel ble vi værende. Morris var flink med kunder og passet godt på oss, og vi satte pris på hans oppmerksomhet. Og best av alt: Prisene på leiligheter er langt lavere enn lenger sør på denne kysten. Vi betalte 1550 kroner for ei firesengs leilighet i juni, og det er ikke avskrekkende!

Andre leste også...

• Livorno: Historien om Cacciucco
• Cinque Terre: Smalsporet panorama
• Marina del Torre di Lago Puccini: Mannen ved havet
• Bologna: Aperitivo og mer til på Cicileo
• Bologna: Opplevelser utenfor løypa