Bologna: Opplevelser utenfor løypa

Bologna er en by fylt av motsetninger. Den er proppfull av historisk interessante steder og monumenter, likevel risikerer du ikke å bli nedrent av japanske turistgrupper eller av småbrisne skandinaver på leiting etter et sted som serverer kjøttkaker og kokekaffe.

Årsaken til at Bologna ikke er noen turistby kan være at folk har det alt for travelt med å komme seg til langt mer kjente italienske destinasjoner, som Venezia og Pisa.

Bologna kan, ved første øyekast, se rotete ut. Men etter kort tid finner du ut at byens gater følger en forbløffende enkel logikk, gatene er bygd ut fra midten av byen. Deretter har et fint nettverk av smågater kommet til, som om en gigantisk edderkopp skulle vært på ferde. Man skulle tro at de mange monumentale og massive steinbygningene skulle gjøre byen kald og hard, men i stedet møter vi en by grønnere enn svært mange andre byer på denne størrelsen, mye takket være store og luftige parker.

Og la heller ikke siestasøvnige gater lure deg; Bologna er en svært aktiv by kveldstid, mye takket være de over 90.000 studentene som bebor byen. Bologna er vert for et av verdens eldste universiteter, stiftet i 1088. Det preger byen på mange måter, innen moter, musikk og uteliv.

Knutepunkt

La dette være den første lille innføring i en by som er plassert i Italia, nord for Toscana, og er hovedstaden i regionen Emilia-Romagna. Det at den ligger akkurat her gjør byen til et knutepunkt som betyr at det kommer folk fra alle kanter. Her har det bodd folk i over 2000 år.

En gang het byen Felsina og var bebodd av etruskerne, plassert mellom nord og midt-Italia og mellom Adriaterhavet og det Liguriske hav, noe romerne så seg nytte i da de inntok byen i det andre århundret. Etter at det vestlige romerriket klappet sammen ble byen styrt av det bysantinske keiserdømmet.

Så kom Lombardene, deretter pavestaten, før Bologna ble en egen bystat i det 12. århundret. Det varte til 1506 da byen ble returnert til pavestaten. I 1859 fikk byen et kort tilhør under kongedømmet Sardinia, og det hele endte opp med at Bologna ble en del av Italia i 1861. Selv om både de allierte og tyskerne gjorde sine forsøk på å bombe byen tilbake til steinalderen under andre verdenskrig, står de fleste historiske bygningene støtt slik de har gjort i århundrer.

Tårntur

Og kanskje mest markant er Le due Torri – de to tårnene, Asinelli og Garisenda. Ingen byggverk i den historiske delen, og så langt øyet kan se, er høyere enn Asinelli med sine 98 meter. Ingen byggverk er skeivere enn Garisenda, som heller mer enn det skjeve tårnet i Pisa (som er ”bare” 58 meter høyt), cirka tre meter henger toppen ut i forhold til utgangspunktet på bakken 48 meter ned.

Asinelli ble bygd på første del av 1200-tallet, mens Garisenda ble påbegynt i 1110, og bygd med hensikt skjevt. Men i 1351 ble bygginga stoppet, av redsel for at hele stasen skulle rase sammen. Hadde det skjedd ville Garisenda tatt med seg langemann Asinelli i fallet. Og hvorfor står de der? Finnes det noen religiøs betydning eller er det branntårn? Ingen av delene, de er rett og slett to gigantiske statussymboler, reist av to svært rike familier.

Vel nok ble de brukt til vakttårn og til å søke tilflukt i når familier slåss mot hverandre, men først og fremst var de et levende bevis på makt. Aldri har vel ordet penisforlenger hatt mer betydning enn her i Bologna. Og i Norge går vi altså rundt og flirer av kjøpmenn som vil gi en statue til kommunen. Småtterier, småtterier!

98 meter loddrett

Det finnes ikke heis i Asinelli, det finnes ikke murtrapper, det finnes bare noen gamle tretrapper som snirkler seg opp etter veggene. Så smale at to personer ikke kan passere hverandre uten at den ene klemmer seg inntil veggen. Rekkverket, det lille som finnes, er slitte én-tommers bord. På en norsk byggeplass ville et slikt stillas skapt sensasjon: Arbeidet ville blitt stoppet og byggherren ville blitt pisket i full offentlighet. Og vi skulle 98 meter rett opp!

For ikke å gjøre det for skrekkinngytende er det bygd fire gulv på veien opp, ett i mur og resten i tre. Man slår seg garantert like mye i hjel hvis trappa ryker, men det er ikke fullt så nifst å se ned. Med unntak av en billettkiosk nederst, trappene og gulvene, inneholder ikke tårnet noen ting. Det er bare en gigantisk skorstein!

Oversikt

Vi kjørte på i intervaller og passerte en skrekkslagen mann midtveis. Han stod bare og holdt seg fast og så ut som han lengtet ekstremt hjem, og at hjemme var et sted som var flatt.

Å komme ut på toppen var verd svetten og redselen. Utsikten over Bologna er rett og slett fantastisk. Du kan ikke stå mer midt i en by enn akkurat der på toppen av Asinelli. Det er utgangspunktet for nesten alle de store gatene som slynger seg ut som solstråler, San Vitale, Strada Maggiore, Santo Stefano, Via Rizzoli, og så videre, noen av dem så lange at vi ikke klarer å se endene. Vi står og ser rett ned på skeive Garisenda. Det er femti meter ned til toppen, og ytterligere 48 meter til før det når gata. Enorme Piazza Maggiore virker som en flekk. Vi ser slottene i de grønne åsene, vi ser de flotte kirkene, vi ser…

Tørrskodd fra fjell til by

Et annet imponerende byggverk i Bologna er ”Il Portico di San Luca”. Først hadde vi gått lengre enn langt langs Fume Reno (elva Reno), tatt oss opp en bratt sti opp den skogkledde åsen, der svarte lange slanger lå og raslet i gresset, sett Emilia-Romagna brette seg vakker og grønn utover og med de sju blåner som bakteppe. Så hadde vi sittet en sval stund i kirken ”Santuario della Madonna di San Luca” og sett på en tilsynelatende evig strøm av italienere gå til nattverd. Og så skulle vi gå ned til byen igjen.

Og der ligger den, ”Il Portico di San Luca”, en buegang i massiv stein, helt fra San Lucas topp og ned til Bolognas port i Via Saragozza. 3.796 meter lang slynger den seg ned over den bratte åssiden. På veien er det bygd 15 kapeller. Stasen ble konstruert i mellom 1657 og 1719. I mellom 1718 og 1722 kom de barokke buene, i alt 666 i tallet. Alt for å slippe å ta på seg regnjakke, eller for å unngå den heite sola sommerstid. Slik er også hele byen konstruert; innenfor murene, som kalles den historiske delen av byen, er det målt opp hele 4,2 kilometer buegang.

Mat

Bologna går ofte under navnet ”Bologna la grassa” – ”Bologna den fete”, og det er ikke tilfeldig. Ønsker du å dra til Italia for å spise og drikke godt, og unngå slitsomme badestrender, dra til Bologna! Byen ligger midt i et av de mest fruktbare områdene i landet, og er et av de store distribusjonssentrene for landbruksvarer. Vi har bologneserne mistenkt for å holde litt ekstra kjøtt igjen i byen, god kjøttmat er nemlig det man kan finne lettest. Enten på byens uttallige restauranter, trattoriaer og osteriaer, eller i de mange delikatessebutikkene og markedene. Det bugner over av kjøtt i alle varianter, men også av vin, oster, pasta, grønnsaker, frukt, fisk, og søte saker.

Søtsaker

Ikke minst søte saker: Skulle du dra til Bologna bør du få med deg Roccati. Hadde bibelen blitt skrevet på ny, hadde ikke slangen lokket Adam og Eva med et eple for å få dem ut på livets lystelige sider. Nei, sjokolade hadde fått den sentrale rollen i syndefallet!

Tanken slo som et lyn ned i hodet mitt idet vi kom inn på Roccati på Via Clavature første gang. Det neste som slo inn var duften. Ikke lukt, eller eim, men duft. Den trengte inn i nesen og satte øyeblikkelig i gang sikleprosessen. Det duftet sjokolade. Fiin sjokolade. Så ser man. Sjokolade, pyntet med sjokolade. Deretter, foran en smilende eldre dame, en lang disk fylt av konfekt og sjokolade. Bak henne: hyller fylt av sjokolade og konfekt. Og alt lages der, på Roccati, en institusjon som ble åpnet i 1909. ”Artigiani in Cioccolato”. Håndverkskunst i sjokolade, står det på posene. Bare det å velge ut noen biter i vår pose var en fryd i seg selv, og den eldre damen hadde det like moro mens hun kom med forslag om hva vi burde velge.

Utenfor, i Bolognas kveldståke, klarte vi ikke presset lengre. Vi åpnet posen og smakte. Ja, det kostet det hvite i øyet, men det var verd det. Smaksorganene hadde jul og bursdag på en gang. ”Mer! Mer!” Og slik er det med Bologna også: etter hvert som du finner nye gater åpner det seg nye muligheter og opplevelser, og du vil bare ha mer!

Aperitivo!

Husk ordet.

Når det nærmer seg kveld setter vertskapet på alle bolognesiske barer med respekt for seg selv fram fingermat. Pølser, pickles, brød, oliven. Litt nafsemat før du spiser middag. Det koster ingenting, du må bare kjøpe litt drikke. Når du står der og småspiser og ser på folk, da har du det bra!

Les mer om Bolognas aperitivoer

Andre leste også...

• Bologna: Aperitivo og mer til på Cicileo
• Bologna: Osteria dell’orsa – Bjørnens kro
• - Operaen «suger», bytt ut marmoren
• Porto Garibaldi: Fiskevær med bading
• Bologna: Ta tårnene i Bologna