Bologna: Aperitivo og mer til på Cicileo

Cicileo i Italia bød på mange opplevelser og det var slett ikke tid til å sette seg ned for å skrive om alt. Derfor et lite hjerte av et minne om to flotte mennesker og en bitteliten bar i en av Bolognas bakgater.

Cicileo har to bord inne, pluss hylle i et hjørne der det er mulig å sette glassene. Ute på fortauet, under tak, kan man vagle seg opp på høye krakker og sette fra seg tingene på et smalt langt bord. Stedet har et toalett, som blir omdekorert en gang i måneden, og man må bøye hodet for å komme seg inn dit. Hvis ikke skaller man i skråtaket. Bardisken er knappe tre meter lang, og der arbeider Marisa og Claudio.

Sistnevnte eier stedet og har funnet seg et lite hjørne der han holder til. Med minimal plass lager Claudio byens beste aperitivo, det er derfor det er smekk fullt nesten hver kveld mellom 19 og 22. Marisa holder stålkontroll over hvilke drikkevarer hver enkelt har fått. Og i underetasjen befinner det seg en stor vinkjeller.

Aperitivo

Jeg har omtalt fenomenet aperitivo før, men repeterer kjapt: For 10-11 år siden begynte noen av barene i Bologna å sette ut litt knask til folk som kom og skulle ha seg et glass eller fire før de gikk og spiste middag, noe som vanligvis italienerne ikke gjør før 21. Det begynte med oliven, potetchips og peanøtter. Men raskt kom det lekre fingerretter på diskene. Artisjokker, soltørkede tomater lagt i marinade, omeletter, ulike type brød, salami, skinke, pølser, egg, fisk, salater, koskos, bønner i olje, bare fantasien setter grenser. Gjestene som kjøper et glass, eller ei flaske, og kan forsyne seg fritt. Standarden på det som serveres varierer sterkt, og i løpet av vårt halve år i byen ble det blant oss skandinaver en sport å finne den beste aperitoviplassen.

Therese får æren av å ha funnet Cicileo, og hun dro meg og madammen av gårde dit med frydefulle og opphissende beskrivelser. Claudio står altså der, tungt konsentrert i flere timer og lager små smykker som forsvinner rett i magen på gjestene. Alt gjøres i sju trinn. Han kan begynne med loff, så kommer det en pasta av tunfisk, nøtter, grønne saker, en eller annen saus, pinjekjerner og noe grønt på topp.

Det er servert. Det er kjeks, det er laks, det er salami, det er oster. Det er friske jordbær dyppet i sjokoladepålegg iblandet olivenolje og rom. Det er parmesan med søt deilig vinedikk over.

Frank Zappa og Bowie

Hele tiden nye retter, man må gå hver dag en uke for å komme seg gjennom hele menyen. Musikken som spilles er kulest i byen; Frank Zappa, henger som en gud over baren og Marisa skrur høyere opp når Bowie spilles. Og disse menneskene ble vi kjent med. Det ble nemlig noen turer på Cicileo. Noen dager gikk vi og sultet oss hele dagen slik at vi kunne få i oss mest mulig av Claudios godbiter.

Avskjeden i slutten av juni ble fantastisk, nesten tårevåt, og da vi forlot langt ut på natta ble vi utstyrt med tørket brød fra Puglia, tomater og vin slik at vi kunne klare oss til neste gang. Claudio viste meg hvordan man brukte brødet: Gni brøder inn med tomatene, som han delte først, hell over god olivenolje og strø over litt grovsalt. Enkelt og svært godt.

Skulle du dumpe innom Bologna kan du bare begynne leite. Jeg er ikke så dum at jeg gir fra meg adressen uten videre. Det er bare hengivne kjennere av aperitivo som fortjener å finne en slik plass!

Andre leste også...

• Aperitivo – lokkemat
• Bologna: Opplevelser utenfor løypa
• Bologna: Osteria dell’orsa – Bjørnens kro
• Bibbona: Brennheite PepeRita
• Lago di Bolsena: Solvarme høst-jordbær