Lombardia strekker seg vestover fra Gardasjøen, via Como til Lago Maggiore, med alpene i nord og Milano som Italias hovedstad nummer to.
Det er vulkanøya midt i som gjør sjøen så spesiell. Ved foten av vulkanen; det er det eneste stedet vi har badet i en olivenlund.
Det var en av de sjeldne dagene hvor man har hele havet for seg selv, hvor man lister seg gjennom jungeltåka og klarer å bytte ut en stri bilkø med en bedre middag.
Milano er den første mote og siste nattverd, moderne shopping under gull og fresker, napoleonsk selvforherligelse og en kirke med 3 500 statuer – utenpå. Men først og fremst: Milano er den mest levende og en av de vennligste byene vi har opplevd.
Av og til, fra nabohuset til Antonio Stradivari, kan du fornemme de skjære tonene av en fiolin eller cello. Skjære, unge toner, fra de prøvende dragene av en fiolinmakers hånd. Jacob er fiolinmaker, kunstner, og ydmykt klar for å innta bergknausen i nord.
Sirmione ligger ved sørenden av Gardasjøen og er et eiendommelig sted. Litt som Skagen, du kan fortsette langt, langt utover, med hav på begge sider. Og aller ytterst ligger borgbyen, en opplevelse i seg selv.