Napoli: Livredd i Napoli

Det skjer mye skummelt i Napoli. Så vi forberedte oss godt, tok av smykker, la igjen verdisaker og dro på by’n for å gjøre Napoli – under arbeidstittelen ”Livredd i Napoli”.

Vi kom sjøveien. Spenningen lå i lufta; vi visste at dette var utrygt land. Heldigvis skulle vi møte en innfødt utpå dagen, men likevel: De litt gråslitte bygningene ut mot havna bar bud om noe helt annet enn en moderne metropol. Og allerede ved første forsøk på å krysse gata, fikk vi skrubbsår på nesetippen av en skuter – den kom susende på yttersiden av en bil, mellom bilen og fortauet. Men: Noen veske kunne de i hvert fall ikke nappe fra oss. Den hadde vi lagt igjen.

Følelser og gourmet

Napoli er høye hus og smale smug med klessnorer på kryss og tvers. Napoli er verdens beste pizza – og caffe. Og Napoli er folk som plutselig begynner å synge ute på gata. Gamle eller unge som spiller kort på små bord ute, unge som leker og hoier på fortaus-barene. Folk som diskuterer så fillene fyker ut vinduene fra en og annen leilighet. Krangler gubben med kjerringa, er det ingen hemmelighet. Og ingen ting å bry seg om. TVen runger gjerne i bakgrunnen. Følelsene får slippe ut.
Napoletanerne sies også å være de mest frittalende og hyggelige italienerne du kan finne. Og de største luringene til å trikse med priser eller varer. Men som alltid kan det være noen få råtne egg i kurven.

Storbyen

- Jeg er en stolt napoletaner!
Napoli er en fantastisk by, slår Nunzio fast – og roper til en avisselger som stabler Gazeta dello Sport. – Forza Napoli!
Napoli er en by du vil elske eller hate, sannsynligvis elske. Den er herlig fargerik (det er bare å kikke på Google Earth), det syder av liv, glede, temperament. De har gjestfrihet, mat og drikke-glede som få andre. Selvfølgelig finnes lommetyver, og en moped kan komme susende før veska di forsvinner – akkurat som i Roma, Milano eller Oslo.
– Moped-tyver er ikke så vanlig lenger, men selvfølgelig bør du passe deg. Særlig kameraer og nette vesker er fristende, og det er absolutt områder du bør unngå – akkurat som i Milano. Forklarer Nunzio mens tohjulinger og biler freser forbi oss og Alfa’n hans. – Jeg skal ta dere med. Bare legg det kameraet  på gulvet når du ikke bruker det. Vinduet ditt er åpent.

Mirakel

- Vil du høre om et mirakel? Nunzio svinger inn foran en digre kirken Chiesa di Capodimonte, der bryllupsforberedelser er i full gang. – Ser du den svære Madonna-statuen rett over inngangen. Under jordskjelvet her i 1980 sto det 200 mennesker rett foran inngangen. Statuen ramlet ned, men landet helt der borte til venstre, sier han og peker på en liten søyle som markerer nedslaget, omtrent 20 meter unna der steinen burde ha dundret i bakken. – Ingen ble drept, ikke en gang skadet. Utrolig?

Ned forbi dronningens hage, med katakombene like under, forbi borgen Maschio Angioino fra 600-tallet. Digre anleggsmaskiner forteller om et stort prosjekt, men de står stille.
– De skal utvide metroen, t-banen, men støtte på et par skip nedi bakken. Vet du, sier han og tar en kjapp trippelparkering for å gestikulere ferdig. – Det viser at det var en stor havn for 2000 år siden. Nå er havna flytta lengere ut.

Rabalder

Ved Piazza Dante er metroen forlengst på plass, men dette er da også virkelig Sentrum. En handlegate inn under en buegang, den legendariske baren Vaco e Press (prøv pasticceriene deres!) – og like nedenfor piazzaen: Spaccanapoli. Den snorrette gata som skjærer byen i to helt fra Vomero-høyden til Castel Capuano ved Stazione Centrale. Den byr på et fantastisk liv, shopping og kultur.
Og så Piazza Plebiscito, en gang en bussterminal, men nå en av byens storstuer. Konge-slottet på den ene siden (for lengst overtatt av staten da kongefamilien måtte rømme i eksil), kirken San Francesco de Paola på den andre og en flott utsikt over yacht-havna.
– Ser du statuene foran slottet? spør Nunzio Idun, 13-åringen som er med på turen. – Han som peker mot bakken spør ”hvem tisset her?” Den neste med armen oppe, sier ”Jeg!” – og den tredje med sverdet sier ”Kapp hodet av ham!” Godt å vite, ikke sant? Historie er viktig.
Det som derimot er sant, er at Nunzio og broren hans en gang i ungdommen avsluttet en malejobb utvendig på slottet med å bytte ut Italia-flagget med en utslitt militærskjorte. – Bare litt guttemoro, men det ble ganske mye oppstyr.

Fargeklatt

Kommer du til Napoli, er det ett sted du bør få med deg: Høyden ved Mergellina, ved kirken San Antonio a Posilippo. De mest kjente bildene av Napoli er tatt herfra, med de tre buktene byen fyller. Da ser du også at Napoli er fantastisk fargerik. (Bare ta en kikk på Google Earth!)
Spaccanapoli ser du som en hårfin linjal. Vestover er det praktfulle villaer, fraktskip, seilbåter, øyer.
Og like der borte, fra Pozzuoli, kan du ta fergene ut til Procida, Ischia og Capri. Hvis du da ikke vil nøye deg med å se sjøen skvalpe over greske tempelruiner ved siden av havna og vite med deg selv at akkurat herfra kommer Italias store filmdiva, Sofia Loren.
Kort sagt: Napoli er smekkfull av historie og opplevelser.

Shopping og bading

Vil du shoppe, finnes alltids også Via Roma eller Via Toledo. Én og samme gate med ett navn på hver side. Og selvfølgelig Galleria Umberto nederst mot havna, kloningen av snobb-shop-senteret Vittorio Emanuelle II i Milano. Napoli-utgaven er litt mer rufsete, og mangler – heldigvis? – den lykkebringende, men uheldige tyren med de knuste baller.
Etterpå kan du slappe av på Nunzios yndlingssted, Marechiaro. Hit dro han og kompisene alltid for å bade da de var små. Praktfullt vann, nydelig utsikt mot Ischia og et par romantiske restauranter. Praktfullt – selv om vi ble lurt på prisen.
Men noe å være livredd for, var det ikke.