Ischia: Sol, svovel og velvære

Hva hadde de gamle grekerne, Elisabeth Taylor og Henrik Ibsen – og et mylder av kunstnere, livsnytere og romantikere til felles? Jo, alle har en higen etter helse, skjønnhet og det gode liv. Og: Alle lot seg forføre til «la dolce vita» på Ischia.

DSCN2682_610

Romantikeren i deg vokser straks du stevner inn mot det gamle vulkankrateret, havna i Ischia Porto. Gamleslottet på klippehalvøya like i nord vekket minner fra Greven av Monte Cristo. Landsbyen i hvitt, pastell og med fargerike kupler lokker, og nå denne fiskerhavna full av blåhvite båter, flaggbøyer og knøttsmå restauranter på rekke og rad like bortenfor. Det er vakkert.
Men det er ikke romantikken som har gjort Ischia kjent; det klarte naboøya Capri vel så godt. Vulkanøya Ischia i Napoli-bukta bokstavelig talt bobler over av varme kilder, 200 termer som allerede romerne visste å nyte.

Varme på alvor

- Det er fantastisk deilig. Man kommer opp av vannet igjen flere år yngre enn man var da man gikk uti. I hvert fall føles det slik. Ser jeg slik ut også? sier Lina Chiarolanza. Den vel 50 år gamle romerinnen er i Terme di Augusto for andre gang, og har rukket massasje, mudderpleie og ymse velgjørende bad. Og er lykkelig fornøyd. For det varme, mineralrike vannet og mudderet i termene lindrer det meste – noen sier alt – i tillegg til å fylle de mest kresne behov for skjønnhetspleie. Utvortes mot revmatisme og gikt, hudlidelser, dårlig blodsirkulasjon og ryggproblemer. Innvortes som damp mot astma og som drikke mot dårlig mineralbalanse. Enkelte steder er vannet så tungt på metaller og mineraler at man ikke bør drikke mer enn en halv liter om dagen. Og så, mot barnløshet.

Fruktbart

Napolitanske Sofia Loren kom til Ischia, fikk behandling for barnløshet og ble gravid. Om det var vannet, romantikken eller noe helt annet som gjorde utslaget, sier soga likevel ingen ting om. De er likevel stolte av å ha hjulpet filmdivaen.

- Kanskje det viktigste termene gjør er likevel å drive gjenopptrening av trafikkskadde, sier daglig leder Bruno Basentini. Han sier italienske myndigheter forlengst har tatt termene på alvor, og at de gladelig betaler mesteparten av helseoppholdene. – Men, legger han til, mange kommer bare for å ha det behagelig og for å pleie sin egen skjønnhet. Den er viktig for italienske kvinner!
- Alt er bra, sier Chiarolanza. – Maten, vinen, folk, gjestfriheten. Og så er prisene halvparten så høye utenfor høysesongen. Vi har gode dager.

Kylling avec

La isola verde, «den grønne øya», kalles Ischia på folkemunne. Her har kildene hindret solvarmen i å tørke ut vegetasjonen. I stedet blomstrer det overalt, særlig om våren som starter i grønt, lilla og gult når timian, sitron og kaktus spretter. 788 meter oppe troner Monte Epomeo, og langs 35 kilometer kyst finnes en herlig blanding av praktfulle strender og bukter mellom forrevne klipper. Og landsbyer. Både bønder og fiskere lever fortsatt som før, med sine tradisjoner og folkefester. Selv 17. mai feires, riktig nok til ære for Santa Restituta, Lacco Amenos skytshelgen.

Men det koker i dypet. På Fumarole-stranda har skiensjenta Camilla Skjæveland gravd ned en kylling i sanden, og den er varm. Litt appelsin og sitron fra hagen, en lokal vin og pronto! Kylling på menyen. – Det er ikke mange steder man kan kokke på stranda uten bål, er det vel? sier hun – og beroliger oss andre som bekymrer oss over jordvarmen slik oppe i dagen. – Slapp av. Siste utbrudd var i 1302.
Rundt neset, i Sorgeto, er selve fjellet varmt, så varmt at bleke nordboere kan lauge seg i kroppsvarmt sjøvann midtvinters. Selv holder hun på å etablere seg i Norge, med eget reiseselskap og Ischia som spesialitet. – Jeg vokste delvis opp i Napoli. Men Ischia… Klart man blir betatt av dette stedet!

Julenissen

Men nordmenn er kjent her fra før. Minneplaketten over Casamicciolas bysbarn «Enrico Ibsen» henger godt synlig; her bodde han flere år og skrev blant annet Peer Gynt – kanskje ikke så lite inspirert av det underjordiske. Og her fant Elisabeth Taylor og Richard Burton sin «Edens Have», og komponisten William Walton anla La Mortella-hagen, en av flere praktfulle hager på øya. For å nevne noen. Og så julenissen, da.
- Dette er min drømmekvinne, forklarer Mario Agolini, mens han hogger løs på en oliventre-statue ute ved hovedgaten i Ischia Ponte.

Han SER i hvert fall ut som en sommerlig utgave av julenissen, med rød alpelue og stort hvitt skjegg. – Ganske lekker? Hun er knallhard, men jeg skal nok få henne inn i de formene jeg vil…
- Men… julenisse…? prøver vi forsiktig – og blir tauet inn blant selvproduserte bilder og skulpturer til hans personlige samling – av brev til nettopp julenissen.
- Klart det bare er moro, og jeg tror jeg har svart på alle, sier han og mener Ischia er et naturlig sted for en julenisse.

- Ischia er fredelig, bortsett fra om sommeren trenger man aldri låse hus eller biler. Og så er det så fint. Har du sett slottet her borte?
Il Castello Aragonese er den lokale Monte Cristo, en borg, kirke og slott høyt på en steil klippe like ute i sjøen, bare knyttet til land med en gangvei. Men det er alvor. Det var hit innbyggerne flyktet under det siste vulkanutbruddet i 1302 og fra piratene som herjet farvannet i middelalderen, og det er borgen ikke engang Nelson erobreren klarte å ta. i dag er det greiere.

Overdådig

Like innenfor ligger bryggene der fiskerne kommer inn med dagens fangst ved høgstdag – og smale gater med hvite og pastellfargede hus i en litt gresk, men mest ischiansk stil. Her kan man gjerne tro på julenissen midt på sommeren. Som i Sant’Angelo ned i sørvest, en liten, levende Kardemommeby der en del av husene ser ut som de er klistret inn i sandsteinsklippene.

Gatene her er så smale og fulle av trinn at de bare kan nytes til fots – rolig – i følge turisthåndbøkene. Derfor skvatt vi til da to mopeder og en trehjulet lastebil plutselig braste forbi oss.
Apropos sommer: Har du slurvet med solfaktoren eller ikke er den store strandløven, nyter du kanskje sommeren best på Bar Calise i Ischia Porto.

De siste årene er hagen rustet opp for flere millioner kroner, og man kan nippe fräsche drinker fra marmorbordene eller knaske noe overdådig fra konditoriet dypt nede i grønntrukne Chesterfield-sofaer utendørs. Kostbart, men garantert annerledes. Hvis du ikke heller foretrekker shopping i småbutikkene langs Via Roma – eller en tur blant fiskebåtene i havna.
Vi tok begge deler.

Microtaxi

Hyret en trehjulet «ape» microtaxi – en slags forsterket moped med kahytt – der sjåføren først insisterte på at, jo, det var god plass til sju passasjerer og siden på at vi måtte besøke verdens beste konditor. Betaling skulle han nesten ikke ha, kakene var gode, og neste gang måtte vi bli med å hilse på kona.

Lyserød og salig

Negombo Terme en stille torsdag formiddag: 15 basseng med ymse temperaturer, strømninger og små vannfall bare for oss – innimellom palmer og med en postkort-bukt like nedenfor. 40 grader er varmere enn man skulle tro. Det krever sin mann å holde hodet under fossen; etterhvert er det bare salig. Og man blir fin, lyserød.
- Du bør ikke bli i vannet mer enn 10-15 minutter. Ellers blir du mer enn mør, sier daglig Negombo-leder Gelati Schneider – tysker som har funnet sin drømmeøy. Han forteller om amerikanere som skal ha full valuta for pengene – og som etter to timer i bassenget klynker etter lege. – Det er ikke mye låt i dem da. Det er bedre å ta litt av alt.

Full narkose

Vil du ikke prøve dampbadstuen?
Badstuen «fyres» av vannet fra den varmeste kilden – den varmeste av kildene her i bukta, altså. Disse mineralrike kildene gir også næring til hudlindrende behandling, shatsu, mudder, innhalering og peeling. Og så massasje og avslapningsteknikker, fysioterapi og ymse annet – i det Schneider beskriver som «et middels rikholdig tilbud».
- Forresten, få med at folk ikke må komme i august, for da kommer napolitanerne. Det betyr skrik og skrål og griseri mens de breier seg ut med mat og rask. Kom på våren eller høsten, da er både trøkket og prisene og temperaturene mye hyggeligere!

[Bildegalleri]

The Flash Player and a browser with Javascript support are needed.