Så kom det en bot til, slik EMO truet med i sommer. Enda dyrere og enda eldre. Men vi har en god og en dårlig nyhet.
Vi har fortalt om det før: Et mystisk innkrevningsfirma som sender ut trafikkbøter flere år etter de påståtte overtredelsene. Politiet kjente ikke til dem, dokumentasjonen deres var slapp og iveren etter å få inn pengene likeså.
Sist gjalt det en bot for å ha kjørt inn i «zona traffico limitato» i Firenze – i januar 2008. Brevet kom i månedskiftet august/ september i år.
I dag kom en ny hilsen fra EMO:
I slutten av mai 2007 parkerte vi ved Spiaggia Bianca i Rosignano, i et område stengt for innkjøring. Og det kan godt stemme; et nytt skilt var nettopp satt opp for å bremse den kommende sommertrafikken, til et område som er fritt og åpent ellers på året. Feil var det nok lell.
Men kravet er datert 4/12 2009 – to og et halvt år etter blunderen – og lyder på € 170,25, eller 1450 kroner. (Påslaget er solid; den opprinnelige bota var trolig på rundt 30 euro.)
Og hovedspørsmålet gjenstår: Hva er egentlig EMO? Finnes de? Og er de autorisert – selv om politiet i Firenze ikke kjente til dem?
Jeg tar en telefon til Polizia Muncipale i Rosignano Marittimo, og svarene fra en meget hjelpsom politidame er klare:
- Ja, EMO – European Municipality Outsourcing – finnes så absolutt. Italiensk hovedkontor i Firenze, tror hun.
- Ja, vi har et samarbeid med EMO, for å drive inn bøter fra utlendinger. Ikke alle politikontorer har et slikt samarbeid, men mange. – Med nummeret på bota kan hun til og med spore opp navn og nummer på bilen vår. Alt i orden så langt.
- Men: Hadde jeg nettopp fått første brev om overtredelsen nå? For en overtredelse fra 2007? Sikker? Selvfølgelig, sier jeg. Jeg har ingen grunn til å tøye sannheten overfor henne; det er EMO jeg eventuelt skal krige mot.
- Da er saken forlengst foreldet, sier hun. – Du må ha fått første brev om kravet innen 365 dager. Ellers er kravet automatisk utløpt.
- Men hvorfor skulle EMO sende oss et krav halvannet år etter at fristen deres er gått ut? Det har også skjedd med en tidligere bot, forteller jeg.
- Det kan ikke jeg svare på. Det høres merkelig ut, sier hun og avslutter: – Italiensk lov er helt klar på det punktet: 365 dager. Ikke senere enn det.



Jeg har også fått «bot» fra EMO, da gjaldt en ett år gammel feilparkering i Firenze,fra jan. 2009 (tror jeg, muligens des. 2008). Jeg har selvsagt ikke betalt, og har heller ikke fått nytt krav. Med til historien hører at kravet ble sendt til en person som ikke hadde vært i Firenze på angjeldende tidspunkt…eller i Italia for den sakens skyld!
Noen venner fikk et krav fra EMO innen ett år. Det gjaldt kjøring i kollektivfelt, bot på 40 gærninger.
Siden har det fulgt flere brev. Siste innspill var at et norsk inkassoselskap (Visma) har sendt faktura/inkassovarsel, og det skjedde etter den alminnelige norske foreldelsesfristen for pengekrav (tre år) var utløpt. Det tok ikke Visma hensyn til, for det gjaldt ikke i denne saken, ble det sagt.
For moro skyld prøvde vi å gå inn på http://www.emo.nivi.it, med påloggingsinformasjonen som ble oppgitt fra Italia. Da kom det opp en side for http://www.abckredittstyring.no, og det var umulig å logge seg inn med oppgitt usn/pw fra Italia.
Til tross for purringer, er ikke bilde eller beviser mottatt.
Av «boten» fremgår at det ikke er tale om en straffereaksjon, men en administrativ reaksjon. (Hadde det vært straff, kreves bevis utover enhver tvil om hvem som kjørte — her er det fire som kan ha kjørt, bare en kan sitte bak rattet av gangen…) Er noe mer i tvil om ansvaret er personlig ved et administrativt krav, eller om den som stod på leiekontrakten kan holdes ansvarlig.
Anyone?
Hei
Et par lange og interessante tråd om Emo ligger i disse blogginnleggene:
http://www.dolcevita.no/blogg/2009/10/21/men-bare-en-bot/
http://www.dolcevita.no/blogg/2009/09/26/trafikkbot-fra-antikken/
Jeg kjenner ikke formalitetene rundt den peronlige/ administrative delen, men er kravet overført til Norge, gjelder selvfølgelig også norsk lov og norske rettigheter. Det betyr blant annet
- at norske frister gjelder
- at minst en purring skal komme før kravet går til inkasso
og ikke minst
- at du kan bestride kravet.
Det siste er viktig: Skriv et brev der du bestrider kravet, og minn om at selskapet ifølge Inkassoloven hverken kan ilegge gebyrer eller renter på et omstridt krav. Gjør de det, vil du innrapportere dem for brudd på god inkassoskikk. Be også om solid dokumentasjon. Finnes ikke det (eller norske frister er brutt), kan dere gjerne møtes i Forliksrådet, der du vil legge frem et motkrav for medgått tid, advokatutgifter mm.
At de vet at du vet om dine rettigheter, stagger mangt et hissig inkassoselskap.
Lykke til!