Italienerne sliter. De har ikke kommet unna finanskrisen like lett som oss oppe på oljeberget. Og det kommer i tillegg til Euro-smellen. Derfor bør DU være raus med tips.
Italienere fleste ønsket euroen velkommen. Det viste at Italia var en del av det gode selskap i europeisk økonomi. Men ingen hadde fortalt dem at nesten alle priser ville gjøre et byks.
Til værs
«Alt» som før hadde kostet 1000 lire, eller omtrent en femmer i norsk mynt, ble til en euro – nærmere en norsk tier. Og tilsvarende for mange dyrere varer.
Det var i januar 2002, og det gjalt stort sett forbruksvarer. Hvem som stakk av med gevinsten? Kanskje matgrossistene, kanskje andre; det er vanskelig å si helt presist.
Men for folk flest ble livet dyrere.
Det har det også blitt med finanskrisen.
Arbeidsmarkedet i Italia er vanskelig. Det er vanskelig å få jobb, og er du først så heldig å få en, er den gjerne elendig betalt. At sjefen i tillegg befinner seg høøøyt over deg på rangstigen, er et kapittel for seg selv.
Noen tiere
Men det var den lønna. En venninne på besøk her noen måneder for å lære språket, ville ha jobb for å treffe folk og få trent språket. Resultatet var ikke allverden, men å servere hamburgere i en kiosk er da bedre enn ingen ting. Men utkommet? Skarve fem euro i timen. 40 euro eller 350 kroner om dagen. Før skatt.
Dette er vel et år siden; nå er det fortsatt helt vanlig at folk i vanlige jobber tjener 1000-1200 euro i måneden. Altså omtrent 10 000 kroner før skatt. Billig å bo, er det dessverre ikke.
Mange har dårlig råd, selv om de fleste holder fasaden.
Krisen
Og bedre er det ikke blitt av finanskrisen. Tregere næringsliv betyr flere arbeidsledige, flere om de jobbene som finnes – og mildt sagt dårlige kort ved lønnsforhandlingene.
Derfor blir italienerne i den jobben de har. Trivselen er for de heldige. Man får heller jobbe lange dager for å få endene til å møtes.
Og det som er litt billig for oss er og blir dyrt for dem. Greit å huske på ved neste visitt sørover. Kanskje også en grunn til at de er glade for å se deg når du svinger inn på restauranten deres.
Og en grunn til å vise enda litt mer respekt for den jobben de gjør – nesten gratis.



Det er helt utrolig hvor dårlig lønnen er her nede i Italia. En italiensk venninne fikk jobb på en fabrikk og var i utgangspunktet fornøyd. Men så begynte fabrikkeieren å sende folk hjem for dagen så snart det var litt lite å gjøre. Og resultatet? Hun fikk utbetalt 350 euro for å ha jobbet en hel måned; det vil si rundt 2750 kroner. Og dette er det meningen folk skal leve av… Så det er ikke enkelt for italienerne i øyeblikket. Men fasaden holdes. Alt for å ikke gjøre en «brutta figura».