Radaren ute

Det kom et gladmelding opp over autostradaen i Sør-Toscana for noen dager siden: 20 % færre drepte i trafikken. Det betyr at du må være mer forsiktig.
Jeg har skrevet om det før, de ville tilstandene på veiene i Italia. Folk kjører «som de har stælt bilen». Alle skal fortest frem, selv om det så blokkerer kryss og utkjørsler, pakker seg – og alt går langsommere.
Men Problemet er egentlig fart og fyll og at nifst mange omkommer på italienske veier. De siste månedene har politiet gjort en kjempeinnsats for å få bukt med dette. Aldri før har de kjørt så mange kontroller. Radarene er ute, og bøtekontoen svulmer. Promille og narkokontroller er blitt mye vanligere. Og selv om det svir på pungen, virker det som folk flest er takknemlige.

På en åpen veistrekning med 50-grense like sør for her hvor vi bor, har det vært mye blinking med fjernlysene i det siste. Noen vil redde andre fra nettet. Men farten har også gått ned. Det hender riktig nok fortsatt at man glemmer seg og holder 70-80 bortover sletta – i 50-sonen – det er jo så god plass – og så blir forbikjørt av noen som holder rundt 100. Men det blir sjeldnere. Det er blitt færre ville forbikjøringer. Man føler seg litt roligere da. Og færre dør.

Forleden ble vi stoppet av carabinieri, det halvmilitære politiet. De sto der i stramme, svarte uniformer, med maskinpistoler og var kort sagt folk man ikke har altfor lyst til å slå av en lang koseprat med.
Men de viftet oss til side på ren rutine – før de vinket oss like ivrig videre. Først ble jeg litt forfjamset – før jeg skjønte hva som skjedde. Dette har vi også opplevd en gang før.

Utenlandske skilt betyr behov for utenlandsk prat. Og engelsk er ikke det de er aller stivest i.

Men når du kommer til Italia, kjører du sannsynligvis leiebil. Da har du ikke det minste håp om å bli viftet videre. Du kan like gjerne ta det med ro, og spare pengene til en enda bedre middag.

Buona vacanza!