Min sønn Dino, skulle ta motorsykkellappen.
Vi bor nå over provinsgrensen, så Napoli er ikke vår by lenger. Napoli er byttet ut med Caserta.
Øvelseskjøring og teori skjer i kommunene, men selve oppkjøringen foregår her.
Dino har alltid vært samvittighetsfull, en som prøver å gjøre alt riktig. Han får det som regel til, så også denne gangen.
Han kjørte med radio i hjelmen: Biltilsynet kjørte bak i bil og ga ordre.
Høyre, venstre, rett frem, venstre…
Han kjørte meget korrekt, forsiktig og tok det «piano». Litt for mye piano, ifølge den kvinnelige sensoren:
Han hørte på øret… destra, sinistra – høyre, venstre… OG SE Å FÅ RÆVA I GIR, DU ER IKKE I NORGE NÅ!
Va bene, tenkte Dino (tross alt, gammel mopedakrobat), så han kjørte på.
Han suste gjennom Casertas gater, slik at bilen hadde problemer med å holde følge.
Han fikk – selvfølgelig – sertifikatet sitt uten problemer.
0 feil…
Senere, da han fikk det ærefulle oppdraget å kjøre kjøreskolens motorsykkel tilbake til kysten, kjørte han fra dem over Campanias endeløse sletteland og mange motorveier.
Det kalles vel innkjøring.
Cristina
Opplevelser fra hverdagslivet i Napoli og Campania…- napolitanere (syd-italienere) er åpne, sosiale, rause og hjertevarme mennesker, som det er lett å bli glad i, og de fleste personene jeg skriver om, som jeg har kjent, og kjenner, har min største respekt.
Cristina er sørlending, m/mann fra Napoli, mor til 4, farmor til 2. Les mer på Cristinas egen blogg



Siste kommentarer