En skjebne

Jeg kjenner en signorina i Palermo, en frøken. I Palermo tar man godt vare på signorina`er. Mamma, pappa, tanter, onkler og brødre er der for å passe på.

Signorina kan reise, hvis det er med grupper, kirke, skole osv. Pappa håper jo, at signorina en dag skal finne seg en mann. Mamma sier «Nei signorina, dette får du ikke lov til.»

Signorina har lyst til å flytte i egen leilighet. Mamma sier det er for dyrt. Signorina er professoressa i språk og litteretur, har hatt førerkort i 12 år, og får ikke lov av mamma til å kjøre i mørket.

Signorina nærmer seg 40, nekter å gå til frisør, har bumsete klær, er tilknappet, vanskelig og sær – og begynnende skjeggvekst.

Signorina har lyst til at ting hadde vært annerledes.

Jeg pleier å si til signorina: «Gjør noe selv, begynn i det små, så blir veien til mens du går.

Selv om den kan være lang.

Cristina

Opplevelser fra hverdagslivet i Napoli og Campania…- napolitanere (syd-italienere) er åpne, sosiale, rause og hjertevarme mennesker, som det er lett å bli glad i, og de fleste personene jeg skriver om, som jeg har kjent, og kjenner, har min største respekt.
Cristina er sørlending, m/mann fra Napoli, mor til 4, farmor til 2. Les mer på Cristinas egen blogg