En Pater etter mitt hjerte

Jeg bor i en liten syditaliensk kystby. Et gudsforlatt og kjedelig sted, sier noen. Men det skjer mange rare ting her…

Her er det mange kirker og adressen bestemmer hvem kirke man “tilhører”…og da kommer Pateren og skal velsigne hus og hjem.

Bilen har også fått  en omgang med vievannet, (før en tur til Norge).
Pater Antonio har mange gode ideer. Og det er et nonnekloster i nærheten. Disse har Pater Antonio alliert seg med…
Her er det også lange strender og masse “lidoer”. På en lido kan man leie en cabin, liten hytte til å skifte i.
To cabiner ble leid, to telt ble satt opp. Her rigget pateren opp et sakristi, alter og skriftestol…
Og folk ble oppfordret til å be “rosenkransen” sammen med nonnene.
Pater A. var meget fornøyd. 300 personer kom til den første “messen”.
I en stund hadde pateren jobbet med at kysten her, foruten å være strand og hav og himmel, også kunne være en åndelig himmel, for badegjester og strandbrukere.
Så kunne dem som ville skrifte, gjøre det , før de gikk i vannet.

(forsettelse følger…….)

Hilsen fra
Cristina

Opplevelser fra hverdagslivet i Napoli og Campania…- napolitanere (syd-italienere) er åpne, sosiale, rause og hjertevarme mennesker, som det er lett å bli glad i, og de fleste personene jeg skriver om, som jeg har kjent, og kjenner, har min største respekt.
Cristina er sørlending, m/mann fra Napoli, mor til 4, farmor til 2. Les mer på Cristinas egen blogg