Og barna er med!

Jeg har vel nevnt det før, men har du med deg barn, blir du fort kjent med italienere. Italienerne forguder barn. Kanskje det er derfor de alltid også er �med�, til og med hos mafiaen.

Som jeg skrev om forleden, har italienerne det med å hilse. Buon giorno! Det hører med.
Språkbarrieren er heller ikke noe problem; italienerne VIL forstå.
Men det er når du har med barn at man virkelig blir kjent. Italienerne vil hilse på, dulle litt, gjerne kjenne på, skryter villig av hvor flott ungen er og så videre. Det er herlig. For en iskald nordfra kan det bli litt i meste laget, men det er fordi de forguder unger.
Jeg har skrevet litt om hengivenheten overfor barn før også.

Uansvarlige foreldre
Et morsomt utslag av dette er at barn blir regnet med på en helt annen måte. Satt litt på spissen: Nordpå blir du ansett som uansvarlig, en dårlig mor/far om du tar med deg en unge ut på vift etter klokka sju – til nød åtte i helgene. Skikkelige unger er hjemme og i seng på den tiden. Om du ikke blir stemplet som dårlig forelder, kan du ta gift på at du er alene om ugjerningen.
Derfor sitter ogsÃ¥ mange «ensomme» par med barn hjemme om kveldene i Norge. Ikke kan de ta barna med pÃ¥ besøk fordi vertskapets barn skal jo sove. Ikke kan de ta dem med ut – hvis det ikke er pÃ¥ panikktrilling for Ã¥ bysse dem i søvn, da.

Men her er det annerledes, her går folk ut og spiser klokka åtte. Barna er selvfølgelig med. Er de så store at de har lært å gå, fyker de rundt og har �happy hour� sammen med alle de andre ungene – etter at de er ferdige med maten, selvfølgelig.
Nå skal det sies at dette er mer av ett helgefenomen enn hverdagen. Selv her jobber folk og går på skole. Men det kan også skje midt i uka.
Kanskje vi burde ta med ungene litt mer pÃ¥ livet ogsÃ¥ etter Ã¥tte om kvelden. Gjerne ute i gatene, ute pÃ¥ restaurantene og der folk treffes. Det ville ogsÃ¥ sette mer liv i utemiljøene og kanskje i butikk- og restaurantliv ogsÃ¥. (Tenk pÃ¥ Karl Johan i Oslo, invadert av prostituerte og narkomane. De ville neppe fÃ¥tt flokke seg pÃ¥ den mÃ¥ten hvis det var mer av søreuropeisk uteliv – eller..?)

Litt lærdom
Men tilbake til matbordet. Ungene her lærer mye av å være en del av voksenlivet.
De lærer at hele familien og folk i alle aldre kan være sammen og ha det gøy sammen. (Har du tenåringsbarn selv, så tenk etter hvor mange av vennene deres du egentlig kjenner.)
De lærer å konversere.
De lærer å sette pris på maten, og at god mat er noe man lovpriser. (Vi pleier å si at nordmenn spiser for å leve mens italienerne lever for å spise, og det er ikke så rart så god som maten er her.)
De lærer om mat, ikke minst hvordan den er tilberedt. (Vi har hatt mange morsomme opplevelser der.)
De lærer til og med at vin er bra. Den er god til mat, skal nytes, men i passelige mengder.
Javisst har de både narkotia- og alkohol-problemer her, men: Vi har til gode å se én eneste full person gjennom alle våre år i Italia. (Hissige debattanter nordpå bør ta en tur til varmere strøk for å se hvordan fullt frislipp kan arte seg.)

Apropos – En tragisk historie
Italienerne forguder unger. Det gjelder alle samfunnslag, for å si det slik.
En tragisk historie fra mafiaens verden forteller mye om dette:
For noen år siden skulle tre mafiosier på Sicilia rydde unna en kar på en bar. Dessverre klarte de i stedet å drepe en fire år gammel jente. Mafiasjefen som hadde gitt dem oppdraget, dømte dem umiddelbart til døden. Et barnedrap var utilgivelig.
At den nye dødsskvadronen så heller ikke lyktes, er en annen sak. Mannen som skjøt jenta overlevde og har siden vært et av politiets hovedvitner mot mafiaen. Han trenger beskyttelse, kan stille krav før han sier noe – i praksis lever han trygt som statspensjonist resten av livet.
Det er en merkelig verden. Men ungene blir regnet med.