- Mafiaen? Den finner du overalt her, sa Jaqcueline, en sprudlende dame på Sicilia. Og du kommer ingen vei uten å være på godfot med dem, mente hun. Omtrent som nordpå, kanskje? Tenkte vi.
Vi kom til Sicilia og Palermo i februar med en liten klump i halsen. Veskenappere og mafia på hvert hjørne! Så, første etappe gjennom ytre Palermo passerte vi med låste bildører, før vi forsto at vi kunne slappe av. Det skumle på Sicilia er like uhåndgripelig som “mafiaen” i Norge.
Mafiaen. La meg dra litt av historien.
Den startet som en organisasjon som både skulle beskytte bønder mot ulike fiender, men også som en solidarisk løsning med hjelp til de fattige. Staten stolte man ikke på, så man trengte fellesskapet.
Det skal også være en grunn til at mafiaen er så vanskelig å komme til livs. Hvorfor skulle lokale, vanlige sicilianere ønske vekk noe de så lenge har ønsket seg og vært avhengige av? Sicilia var jo den absolutt største staten før Italia ble samlet, og de protesterte heftig mot Garibaldis samling i 1861. Det er neppe tilfeldig at Sicilia-mafiaen kaltes Cosa Nostra – “Vår sak”.
Med andre ord: Mafiaen var lenge livsnødvendig på Sicilia, men var og er brysom for de høye herrer i Roma.
Så får det så være at mafiaen siden har gått bokstavelig talt Bananas, som en av stor-kara het. Først skviste de sitrusfarmere for beskyttelsespenger, siden har de syslet med alt fra våpen- og narkohandel til prostitusjon, offentlig korrupsjon og likvideringer. (Bare på to år, mens Corleone regjerte, ble over 1000 personer “rensket” ut.)
Korrupsjonen er viktig. I dag er både Cosa Nostra og de andre mafia-organisasjonene vevd inn i hele det italienske samfunnet. Helt opp. Det finnes sterke beviser for at til og med Berlusconi er “en mann av ære”, som mafiosiene kaller seg. Han har da også vært tiltalt for korrupsjon. To ganger, sist mens han også var statsministerkandidat foran valget i 2001. Man kunne si mye om Berlusconi, men nå er han klar for nytt valg.
Politiet slåss mot mafiaen. For noen måneder siden ble en mafiatopp på nettopp Sicilia tatt av dage. For et par uker siden ble 18 personer arrestert som medskyldige i søppelskandalen i Campania. En lokal ordfører var én av dem. Også en politisjef sitter for tiden inne.
Men knapt noen kan svare på hvor mafiaen slutter og storsamfunnet begynner. Mafia kan være så mangt. Fra hard kriminalitet til korrupsjon og kameraderi.
Vår venninne Jacquelines poeng var at man er prisgitt gode kontakter. Ingen kontakter – ingen jobb, kontrakter eller liknende. Å ha riktige kamerater, er viktig.
Korrupsjonsjeger Eva Joly sier forresten det er mer korrupsjon i Norge enn man kan ane, trolig mer enn i de fleste land vi kan sammenlikne oss med. (Hennes nøyaktige formuleringer har jeg ikke; hun sier generelt at nordmenn er for blåøyde.)
For, man kan spørre:
Har vi italienske tilstander også hjemme på berget? Mye narkohandel går utvilsomt gjennom mafialiknende organisasjoner. Det sies at den svarte økonomien i Norge er vel så stor som den hvite.
Men like viktig: Hva med vannverksskandalen på Romerrike, byråkraten i Bærum som ga kontrakter til bekjente, en rekke episoder i Forsvaret og Undervisningsbygg og så videre?
Jacqueline kunne snakket om Norge. På Sicilia heter mafiaen Cosa Nostra. I Norge heter den kanskje Cameraderi?
Her tror jeg du setter fingeren på noe helt riktig. Eva J. har rett. Det er bare å åpne øynene og se hvem det er som sitter og styrer. De e alle medlemmer av “gutteklubben” Du får ingen toppjobb i Norge om du ikke kjenner noen eller har kontakter. Dvs du kan jo velges inn på Stortinget og bestemme din egen lønn og nyte en ikke-samordnet pensjon. (Ellers må alle andre dødelige finne seg i at våre pensjoner blir samordnet – statlig tyveri kaller jeg det!) Og så kan du trekke deg tilbake til en toppjobb. Hvorfor vil næringslivet ha “gamle”stortingsrepresentanter ? Man behøver vel ikke svare engang.
Nei, det er korrupsjon i Norge – mer enn i mange andre land, men vi tør ikke innrømme det, mens man andre steder sier at det er en del av hverdagen.
Enig at Norge har korrupsjon og korrpsjonslignende tilstander. Heldigvis er vi ikke i nærheten av Italia elle for ikke å snakke om Kenya som er et av en rekke rævkjørte afrikanske land.I Norge heter det “nettverk” og er en kanal man oppnår fordeler på bekostning av de som ikke er med i dette. Tror Norge er i ferd med å miste de holdninger man tidligere hadde mot grafse til seg andres penger. Vi må både bry oss, og bry oss om hverandre. Vannverksmannen fikk 8 år og nettverks-Manuela ble kastet. Det var veldig bra.
Interessant artikkel om et interessant tema. I Norge (som i Italia) er “nettverk” forbeholdt gutter, noe barneombudsaken tydelig viser. Hvor mange (mannlige) politikere er det ikke som har gjort det samme som Manuela gjennom årene? Har noen løftet så mye som et øyenbryn av den grunn?
Og grunnen til at man ikke løfter et øyenbryn er at man ikke har “sett” det. Hvor mange er det som innrømmer korrupsjon, smøring, tjenester gjennom bekjentskaper osb.? Neida, Norge har alltid vært lilly-white.
Men man har blitt mer oppmerksomme på problemet og det ble barneombudets bane. Hadde hun innrømmet tilstanden med en gang så kanskje det hadde gått anderledes?