Operaen «suger»: – Bytt ut marmoren

- Ser du? Marmor er som et trekkpapir. Den virker som en sukkerbit i kaffe, sier Svein Kristensen, som leder skiferprodusenten Mineras satsning i Italia.


Tekst og foto: Kjetil Grude Flekkøy
Artikkelen er skrevet 5/12. Flere poeng har aldri kommet frem i norske medier.
Vi er i Carrara. Det er her den �?norske�? opera marmoren er hentet.
Kristensen viser oss en centimetertykk marmorplate – tynnere, men ellers svært lik operamarmoren.
For vel 24 timer siden tegnet han runde felt med sprit- og vannbasert tusj på den ene siden. Allerede nå har både sprit- og vannfarger trukket tvers gjennom marmoren. Gult og blått vises tydelig på den andre siden.
Han bryter av marmorplaten. Fargen er tydelig hele veien.
- Legger man noe fuktig på den ene siden, trekker det rett igjennom.

- Må byttes
- Bytt ut marmoren, er beskjeden fra flere vi har møtt i Toscana.
Marmorbruddene her er enorme. Gjennom disen, på lang avstand ser fjellsidene ut som om de er dekket av snø. I virkeligheten er hele fjelltopper skavet ut. Her oppe i bruddet henger steinstøvet i lufta. Støvet gnisser mellom tennene. Dette er marmorland.
Svein Kristiansen har lenge vært svært kritisk til bruk av marmor til Oslo-operaen. Han mener farge fra et materiale på undersiden, er årsaken til at at opera-marmoren er misfarget. – Den har neppe gulnet i seg selv, men har sugd opp farge fra underlaget, kanskje fra mørtelen, kanskje fordi den har mørknet, eller fargen kan til og med komme fra sand i den, sier han. – Slikt MÅ folk som monterer marmor vite om.

Bekrefter
- Bytt ut marmoren, sier også geologiprofessor Tom Heming Andersen ved Universitetet i Oslo. Andersen sier til Aftenposten at gulningen kan skyldes utfelling av oksidert svovelkis, noe som lett skjer hvis marmoren er lagret feil.
- Uansett tusj, svovelkis eller farge fra underlaget, vil fargen trekke tvers gjennom plata. Han understreker overfor oss at marmor er svært gjennomtrengelig for fukt – og dermed eventuell farge i fukten. – Det har for øvrig vært kjent svært lenge i fagmiljøet.
Han trekker dermed samme konklusjon som Kristensen. – Marmor er ingen holdbar løsning.

- Blir verre
�?Roccia�? var tidligere leder for et av steinbruddene i Carrara. Han ønsker ikke å stå frem av frykt for problemer med tidligere kolleger. Men han bekrefter de andres uttalelser, uten først å ha hørt dem.
- Man må også regne med at problemene forverres. Man burde valgt noe mye sterkere. Marmor er fint innendørs, men er porøst og skjørt. Det ideelle ville vært granitt, sier han.
I Sintefs anbefalinger kom spansk og deretter Carrara-marmoren først på sjette og sjuende plass. Ulike granitt-typer fylte de fem første plassene.
- Hvit granitt med svarte prikker eller renner, ikke ulik operamarmoren, finnes for eksempel på Sardinia. Den er til og med ganske billig, sier Roccia og rister litt oppgitt på hodet over problemene i Oslo.
- Carrara-marmoren var også ganske billig, men billig er ikke alltid best.
Også anbudspapirene bekrefter dette, at pris og utseendet var avgjørende for valget.

- Kunne gått bra
Roccia antyder at både nordmenn og italienere også kan ha knepet på kvaliteten, for å spare. Til sammen er resultatet dårligere stein.
Han mener likevel det kan gå helt fint å bruke marmor også i Norge, hvis man tar forholdsregler.
- Man må være svært grundig, følge med på skjæringen, plate for plate, for kvaliteten kan variere en del gjennom én og samme marmorblokk, sier han. Han mener det er her marmor-leverandøren KAN ha sviktet.
– Man må bruke marmor som ikke er for porøs, den vil trekke for mye fuktighet og sprekke når det fryser på. Og den kan ikke være for hard, da vil den bli for uelastisk og kan sprekke da også.

- Klønete
Roccia mener det var et sjansespill å bruke marmor i Oslo.
- Det er helt utrolig at de ikke prøvela en viss flate og lot den ligge et par måneder før de bestemte seg for nøyaktig riktig kvalitet. Det finnes minst 50 å velge mellom. Med litt forarbeid, kunne man unngått alle problemer.
Han mener det også bare er tull å bruke to uker på å vurdere marmorkvaliteten og mulige feil, slik Sintef og marmorleverandøren nå har bedt om.
– En med nok erfaring, kan se kvaliteten og årsaken til problemene på to minutter.

- Uegnet utendørs
Ved flere andre bygg, blant andre Finlandia-bygget i Helsinki, har de måttet bytte ut marmorkledningen, noe som er svært kostbart.
- Man må regne med at særlig den loddrette fasaden med de tynneste platene, vil misfarges. Både han og geologiprofessor Andersen sier det er stor fare for at den kan sprekke eller smuldre opp. – I verste fall kan platene falle ned, sier Kristensen.
Kristensen understreker at skiferprodusenten Minera ikke er blant dem som kan levere den granitten også han anbefalte allerede for tre år siden, før marmoren ble valgt. Da skrev han en redegjørelse om et mulig marmor-valg, som Trond Giske, Åslaug Haga og Øystein Djupedal fikk.
Konklusjonen allerede den gang var, som en annen kollega av ham i Carrara skriver til oss i en SMS, at «marmor er uegnet for bruk utendørs i nord-Europa».