Overgang og sesongbytte

Når vino novello’n er kommet og fiskerne trekker innendørs, da er det høst i Italia.
Det er en herlig tradisjon. I år kom den bare litt brått på; vi hadde ikke lest italienske aviser på noen dager. Men plutselig så vi dem, butikk-kara. (Butikkfolk i Italia er ikke Rema-ungspretter, men voksne folk som vet å svare hvis du spør. Uansett:) De sto og stablet vinflasker etter beste evne. Ferskvare. Lovfestet ferskvare.
Nyvinen kan nemlig settes ut 6. november. Ikke før, og selvfølgelig helst ikke etter. Sangiovese, Merlot, Primitivo… Herlige, lette viner fra druer som ble plukket for bare noen fattige uker siden. Dét er så det er rart å tenke på.
Vi var forresten med på vinhøsten i år, oppe i Piemonte. En fantastisk, stemningsfull, svett, klissen og solbrent opplevelse som munner ut i vin på selveste Vinmonopolet om noen måneder. Men det kommer vi tilbake til.

Men sesongbyttet merktes allerede på morgenen. Nede langs sjøen går det en lang og snirklete promenade. Det er et deilig, fredfullt sted hvor lokalfolk promenerer til stadighet. Leger sender til og med lungesyke hit på resept, på kur, men det er visst for å puste den rene, mineralrike lufta.
Men det var ikke det jeg skulle fortelle.
I dag morges var fiskerne borte. Borte ved Circolo Nautico, hvor de vanligvis samles, var det ikke en sjel å se. Det var litt av en overgang.
Men det var lyd! Og ikke bare bølgeskvulp. Inne fra den lille bua deres hørtes de godt. Diskusjonen gikk høylydt, det var latter og viktige saker. Regner jeg med, i hvert fall. Kanskje fisk. Kanskje damer. Eller kanskje at høsten er kommet, med en god Vino Novello. I hånda.
Salute!