Rop kl. 8

Italiensk idrett er knallhard. Tidlig om morgenen er de i gang, kobbel på 20, gjerne 60 mann i kondomdrakter suser forbi på super-velocipedene sine med ilsk gauling: Avanti! Eeeyh, Maremma!
De starter tidlig, selv på søndager, allerede før panikkshoppingen er i gang borte på supern. (På søndagene stenger butikkene allerede til lunsj.) Men syklistene kjører på. Anima sane in corpore sano!
En sunn sjel i et sunt legeme. De pisker forbi på hovedveien like bortenfor her vi bor med høyrøstet meningsutveksling. Mye lyd, men de forsvinner fort.

Knøtter
Sykkelidretten er stor her. Liksom-kvasse hverdagssyklister på norske off-roadere ser man ikke. Her går det med høy Giro d’ Italia-faktor, inkludert riktig dresskode, sykler og temperament. Du ser dem allerede som 10-12-åringer. Alt er likt som hos de store gutta, bare at sykler, kondomdresser og pjokkene inne er noen størrelser mindre.

Verden på veien
En stund senere er karene på returen. Tempoet er det samme, gruppen er nok litt omorganisert, men fortsatt samlet – men temperamentet blitt kok-hett. De tråkker på, kjefter, smeller og trives glimrende i hverandres hektiske samvær. Koselig, må det være.
De lever i sin egen verden, disse syklistene. Idretten og dermed kanskje verdenen deres er stor, så du ser dem stadig vekk ute på hovedveiene. Daglig og nesten overalt. De har da også fostret mange store navn. Men de har sin verden. Noen steder står det skilt om at syklister ikke må kjøre flere i bredden. De følger regelen på sin måte, Aldri mer enn ett ritt i bredden. Bilene holder seg bak. Det handler om respekt.

Banker det inn
Et av de store sykkelmiljøene her i området stammer fra verftet i Livorno. Livorno er Italias største havneby etter Genova, så skipsbygging er selvfølgelig viktig. (Litt lenger nord, i Viareggio, bygde de også stas-yachten til Hr. Røkke for noen år siden, men det er en annen historie.)
Verftsgutta sykler. Holder seg i form. I store kobbel. De er flokkdyr. Og du bør ta deg i akt for slike. For, kommer du som uinnvidd grønnskolling til å fornærme dem, det vil si kjøre for tett forbi dem (veiene kan bli trange, for et ritt er ofte ganske bredt), tute (stygg uvane som gentlemen setter lite pris på) eller på noen annen måte bryte verftssyklistenes kodeks, kan du regne med at du blir funnet. Eller, rettere sagt, de finner bilen din. Og de gir deg en påminnelse så du oppfører deg mer som en gentleman neste gang. Lakkering, nye sidespeil og ruter, alt som har med verksted å gjøre er heldigvis mye billigere her i Italia enn oppe i nord.

Dermed forstår jeg også mye mer om hvordan det kan være så gøy å være publikum i Giro og Tour de France. Det er liv og tak i sykkelgutta. De er helt sjef. Avanti!