Våren er her

Nå er den her, den dype, neongrønne fargen på engene. Så vi tok en piknik på stranda. Et sikkert vårtegn.

Den dypgrønne fargen som kommer med våren i Italia, den er helt spesiell. Har aldri sett den i Norge, men her erstatter den de brunlige åssidene og åkrene, og et nytt år er virkelig i gang.
Så vi dro på picnic. Pakket matboksen og bagen og bilen og dro til San Vincenzo.
På vanlig klare dager ser man lett Elba derfra. Sørover fra San Vincenzo strekker det seg en strand omtrent til Roma, så det går greit å finne en ledig plass til pleddet.
Og få fred til å dorme i sola – etter litt behagelig mat med små-kartongvin.
Dét ville være en vinner på Polet; 0,2-liters-kartonger til lunsjbruk.

Hvem sier at vinteren ikke kan være helt fantastisk i Italia? Enten den byr på riv-ruskende gale vinterstormer (oftest med blå himmel og saltrand på hus, biler og tenner), surfing, fredelige kystbyer eller tidlig vår.
Værlaget er oftest helt annerledes her sør enn for eksempel nord for alpene. Det har stormet vel mye der i det siste. Hørte også det var 42 minus og lavsesong for strandfolket i Bardu i går. Man KAN bli klimaflyktning helt uten å vente på enda større forandringer enn vi har sett hittil. På helårsbasis, så slipper man å bidra til drivhuset selv.

PS
Vi dro gjennom vakre Porto Baratti og oppom Populonia etterpå. Her står det ennå hele hus etter etruskerne, som drev handel, jernutvinning og dagligliv her for 2 800 år siden. På stranda her kan man fortsatt finne slagg-rester.
De fant et praktfullt område for byen og Akropolisen sin – ikke så altfor langt unna hovedsetet i Volterra. Man føler virkelig at historien lever – og en selv med den.