Olje og politisk smøreri

En tur på oljepresseriet innebærer glatte gulv, sær lukt, skremmende kunnskap om olivenolje – og politisk analyse.

Patrizio Amici («venner», direkte oversatt) tok oss med rundt pÃ¥ frantoioen, som italienerne selv kaller olivenmølla. Lokale bønder bringer utallige â€?quintaliâ€? nyhøstet oliven ut hit pÃ¥ slettelandet, til et bruk som stort sett har vært i drift siden begynnelsen av 1800-tallet. Eller var det 1500…? Ganske nytt, uansett.

I frantoioen er prosessen omtrent uforandret siden da. Frukten vaskes før den moses, under digre steinhjul som forresten har turnert i knusekaret siden 1964. Italiensk kvalitetsstein, må vite! Det er et avsindig bråk, mens lukten av oliven og olio nuovo ligger både tung og frisk på en gang i lufta.

Etter en tøff omgang i pressa, og innom noe som likner mistenkelig på en melkeseparator fra nord-dal’n, er fasiten den livgivende Olio extra vergine di oliva!

I et forsøk på å vitse litt rundt langsom utvikling i italiensk industri (vitsing på italiensk er forresten IKKE lett!), er vi plutselig inne på Berlusconis saliggjørende virkning på landet. Patrizio legger ikke skjul på hva han mener om Silvios prestasjoner, men er nøye med at nedturen startet lenge før han seilte inn som statsminister i 2001. Han sier det startet da en røys med industritopper (inkludert Berluscen selv) ble naglet for bedrageri i 1991-92 etter å ha lurt unna milliarder av kroner (eller ufattelig mange lire).
Vi lurte selvfølgelig på hvordan �Berlusci� kunne klare å vinne valget etter noe sånt. Patrizio mener det skyldes klimaet, og at Italia rett og slett er et fantastisk land. Her har man det godt, man har hav, fjell, store ressurser og et behagelig klima året rundt – så folk har det bra. Når så en steinrik kar med karismaen i orden kommer og lover enda mer, til og med lavere skatter, er det lett å vinne. Og så fikk han drahjelp i at bare drøyt halvparten av italienerne stemmer – og den pussige balansen i italiensk politikk. Det går kort ut på at høyresiden har klart å ta sentrumsvelgerne, og på venstresiden finnes det ikke noen tyngde utenom de aller ytterst. Og de kan ikke vinne valg alene.

Men det var extra verginen det var snakk om. Patrizio vet hvorfor man BARE og UTELUKKENDE skal holde seg til extra vergine. Vanlig olje er søppel, sier han – og han hadde for sÃ¥ vidt rett.

Se videoen fra olivenhøsten (i Castiglioncello) og frantoioen, så vet du hva du IKKE skal velge neste gang du skal flotte deg i oljehylla. (Video kommer snart.)