Fri!

Butikkene er åpne selv på søndager, så hva annet fornuftig kan man gjøre? Svaret er enkelt: Forleng badesesongen. Tur på stranda med sandslott, bølgebading og sol blir visst ikke verdsatt nordpå.

Idun og Anita reiste på shopping. Med liten bil og ditto bagasje på årsprosjekt i Italia, er det jo ett og annet man behøver.
Imens fikk jeg gitt vårt bidrag i noen venners kamp mot amerikanske immigrasjonsmyndigheter. Pussig sak. Før i tiden kunne man få Grønt kort og dermed arbeidstillatelse i USA om man bare hadde en anbefaling og jobbløfte fra en amerikansk arbeidsgiver. Nå trenger Enrico, som kokkelerer på egen Michelin-priset restaurant her i Castiglioncello og som er head-huntet av en amerikansk riking – han må til og med ha anbefalinger til og med fra norske penneknekter for å overbevise byråkratene om at han har noe i landet å gjøre. Greit å ha noen gamle artikler å ty til i slike situasjoner; Enrico har vært på trykk til og med i norske bransjeblader.

Men med 21 pluss og sol var det ingen grunn til å nekte Idun det hun helst ville. Picnic på stranda med innlagt bading og sandslottbygging i vannkanten. Flere burde slumre i solsteika på stranda senhøstes. Uten å misforstå oss for å hovere.

I kveld fikk vi omsider besøkt våre gamle landlorder, Maria og Salvatore. Maria er den som har tryllet en sjuretters nytelse for 14 personer ut av en vedovn, mens Salvatore hadde laget vinen til og ellers er en trollmann med poding av alt fra sitrustrær og kaktus til årgangsroser.
Og så lager Maria en fantastisk limoncello. Finner du noe slikt på polet, er det bare å bestille usett.