Nervøs frøken

Jeg har aldri vært så dr… nervøs. Sa Idun. Vi var innom skolen for å skaffe henne plass i en klasse. ByråkratItalia ble gjort fullstendig til skamme.

Skal du melde en unge inn på en skole i Norge, bør det skje i god tid. I dag kom vi uanmeldt til Scuola media statale Giovanni Fattori di Rosignano Marittimo. Idun hilste på halve lærerstaben, rektor og klassen, og i morgen 07:50 er første skoledag. Men frøkna var spent. – Hele tiden mens vi var på skolen, vippet jeg med den ene foten uten at jeg merket det, sa hun.
Hun begynner på Renees gamleskole. Alt gikk like raskt da Renee begynte, men i dag traff vi også vår gamle venninne og hjelper Stefania, og Idun fikk gå i klasse med to klassevenninner fra Scuola materna, førskolen fra 2001. En av gutta sa visst også at han kjente henne igjen.
Idun snakket som en innfødt da hun var fem år. Nå er hun 11, og hun forstår mye mer enn vi hadde trodd. Allerede om et par uker kan hun antakelig gjøre seg bra forstått. Alt går raskt for unger, og spesielt når hun får være sammen med jevnaldrende.
Hun grugleder seg.

Mye praktisk skal på plass når man flytter til et nytt sted. Med erfaring fra tidligere og gode venner og hjelpere går alt raskere. Å finne leilighet klarte vi i går, i dag var det skole og kommunikasjon på timeplanen. Internett, helst ikke telefon, men mer enn gjerne mobiltelefon. Merkelig hvor annerledes enn nordpå slikt kan fungere. Skole gikk altså på en time. Internett er dårlig bygd ut, og – for eksempel – hvilke leverandører leverer i vårt område, og hvor kan man – kanskje – unngå å bli påtvunget et telefonabonnement man ikke trenger? Sånt henger fortsatt sammen her i sør, og bare det å jobbe seg gjennom halvautomatiske og hurtiggående kundetelefonlabyrinter på italiensk, krever sin mann. På en norsk mobiltelefon ville de fem-seks forsøkene bare på å forstå telefonmenyene kostet trekvart månedsbudsjett i tillegg. Artig med utfordringer.

Åkke som: Det er deilig å være tilbake, ved det blågrønne havet, gamle venner, dubbet TV, barfrokost, kaffe, fantastisk natur og spennende trafikk. Og behagelig sommer nå en kveld mot slutten av oktober. Forleden dag var det 28 grader. Jeg tror vi blir. Selv om Idun sier hun har vondt i magen