Europa: Camping grand luxe

Hva sier du om kabel-tv i teltet, basseng og vannsklier, god shopping og noen som lager moro for de yngste mens du får lese avisen? Dette er teltliv grand luxe, men du finner det ikke uten videre.

Vi har vært igjennom det, vi også: Det går mot kveld, man svinger av hovedveien for å finne en plass til teltet – men det man finner er en loslitt campingplass med tuer og småkrek, overgrodde teltplasser uten lys, skrot og dasser som skulle vært spylt i fjor. Men det må altså ikke være slik.

I Lykkeland

Duinrell, heter et sted. Åpenbaringen skjedde tre kvarter nordvest for Amsterdam, etter at vi hadde sust gjennom vindmølleparker og over laaange diker: Ungene hvinte til. ”Hit skal vi!” ”Her vil jeg bli!” ”Kan vi bade nå?!” Det var allerede før vi hadde passert porten inn til campen. Innenfor lå en diger campingplass med Tusenfryd og Badeland inkludert. Karuseller, berg- og dal-baner, pariserhjul og lykkeboder. Svære basseng med hissige sklier, sånne som far bare MÅ prøve. Teltet på plass og middagslaging i en fart; det går greit med strøm og vann på plassen. Ungene råspiser. Men så… Vel, – lykkelandet er stengt for kvelden. Men en diger lekeplass er døgnåpen. Og etterpå blir selv kveldsstellet moro, med vasker og speil i barnehøyde, og mini-dusjer og –doer i nusselige avlukker. Og alt herlig rent. Og i morgen skal vi finne ut om luksus også er moro.

Slotts-natt

Vi dumpet egentlig tilfeldig borti det for et par år siden. Langt utpå det franske bondelandet i Gigny sur Saône sto vi brått foran portene til et helt virkelig slott. Men det var noe mer. VI kunne bo der, som campere. Der inne i Le Domaine de l’Epervière lå velstelte plener mellom friserte hekker, fiskedammer med koselige bruer og god plass for ferdafolk. Selve slottet var forsiktig modernisert med gourmetrestaurant og bar, butikk og noen leiligheter for de mest makelige, og med basseng både inne og ute. Vi hadde oppdaget ”Les Castels”.
Det var her vi fikk tak i en tykk brosjyre med flere titall slike campingplasser i Frankrike. Et hyggelig engelsk par vist oss også veien videre ved hjelp av en ”Camping Cheque guide”. En ny verden åpnet seg. Dette er noen år siden. Men der og da bestemte vi oss for å ta en én måneds oppdagelsesreise i denne nye luksusverdenen. Det eneste minstekravet fra testpanelet, Idun på sju og Renee på 15, var svømmebasseng. Resten kunne komme som bonus.

Kanal-cruise

Vi tok fergen til Kiel og dro derfra vest- og sørover gjennom Nederland, Belgia og Frankrike, helt ned til Italia. Vi kjørte mindre veier når vi kunne; man dumper borti mye mer da. I løpet av måneden skulle vi rekke å bli passe brune, ganske imponerte, mye klokere og kanskje litt blaserte.
Et av de første stedene vi lot oss imponere over alle sammen, var like ved Duinrell: Amsterdam. Det er helt fantastisk å oppleve denne ”byen under havet” fra kanalene. Også ungene storkoste seg mens vi gjorde oss kjent med byen litt fra nedsiden, mellom hus, bruer, kanalkafeer og andre båter. Renee fantaserte om innredning og flyttet straks inn i flere av de flotte husbåtene her. Og etterpå var det fint å rusle i koselige gater, se på folkeliv og gjøglere og snuse inn atmosfæren. Litt rart er det likevel for en nordmann å møte søtlige tobakksdufter som visstnok ikke er like lovlige oppe i nord.

Fiffen camp

Campen ved Amsterdam var flott, så også Pierrefitte i Frankrike. Selv en heller kjølig kveld kunne ikke holde testpanelet unna vannsklier, kulper og bruer. Minstejenta lærte å svømme i løpet av disse ukene. Her oppdaget vi forresten en annen fin form for camping: En rekke selskaper leier ut hytter og ferdig oppsatte hustelt. De står klar med innredning, campingmøbler, lys og TV og det hele. Teltene finnes gjerne i ulike størrelser og med forskjellig utstyr. Eller man kan leie seg en campingvogn i passende størrelse, gjerne med egen terrasse.

Dette er også nøkkelen til mange av de flotteste campingplassene; det er på slike plasser man finner dem. Man kan bo så luksuriøst som man bare vil. Velger man noe enkelt, er det ganske rimelig. En teltplass koster kanskje 50-100 kroner mer enn på en standard, shabby campingplass.

På sparksykkel i Paris

Idun lærte også å gå underveis. Langt. Selv Paris er en stor opplevelse – til og med for unger – bare man gjør en liten vri. Etter flere timer i Paris’ gater var vi alle like møre i beina, bortsett fra nettopp Idun. Hun lå hele veien forrest i løypa på sparksykkelen sin og hadde rikelig humør igjen selv på slutten av dagen.
Det var forresten ved Notre Dame at ungene oppdaget ”Disney”-figurene øverst på fasaden. Alle barn som har sett tegnefilmen kjenner den lokale Ringeren og steinvennene hans. Vi voksne hadde lett oversett den attraksjonen.
Et must for førstegangs-parisere er for øvrig Eiffeltårnet. Dra til topps hvis du tør. For vår del meldte mor pass da hun så hvor høyt det virkelig var.

Akklimatisert

Castel Le domaine des Plantas, i Les olliéres sur Eyrieux, sør for Lyon var neste stopp: Noe av det beste på slike steder er å starte dagen – i en bratte oppi en sidedal fra Rhone-elva – med å rusle bort i slottskjelleren etter frokost-baguette og en lunsjvin. Makelig frokost med herlig utsikt gjør seg. Og så en dukkert før en tar turen ut i nabolaget. Selv ungene synes sånt er gøy, særlig når man kan toppe turene med nok is og kaffe – glem norske kaffebarer! – og utforske trange gater, kanaler eller rare borger og tårn.

Små, pittoreske landsbyer. Ganske forskjellige, men de finnes overalt både i Nederland, Frankrike, i Italia og sørover i Tyskland. Ofte plumpet vi oppi lokale markeder, særlig på formiddagen, hvor alt fra frukt og grønnsaker til klær og sko ble budt ut med høye rop. Å gå her og plukke ferske, smakfulle råvarer til kveldens middag – tilberedt på medbrakt primuskjøkken – var helt herlig. Eller du kan hente inspirasjon fra en lokal restaurant, eller prøve noe gourmet hos camp-chefen. Enhver god camp har sin egen gode chef. Over et glass lokal vin utpå kvelden finner man ut at, ja, jo da, man kan saktens venne seg til et sånt liv.

Fjetret

I Italia måtte vi slippe litt av luksusen: Her var ingen slott à la Frankrike, men noen få virkelig fine camper finnes. Som ved Gardaland.
Vi hadde lovet ungene Italias største fornøyelsespark, og campingplassene sør ved Gardasjøen er flotte. Bare i vår camp, Bella Italia, fantes to store badeanlegg i tillegg til sjøen, og egen slakter, brød- og ostedisk var tydeligvis en selvfølge. Bad- og doanleggene var derimot ikke allverden.

Gardaland er en opplevelse. Ikke bare på grunn av alle mulige tivoli-greier, rutsjebaner og –stunts; de har også spektakulære vann- og lys-show, isdans midt på sommeren, delfinmoro, teater og akrobatikk. Testpanelet satt fjetret. Pris? Noe i underkant av norske parker. Og er du først inne, er så å si alt inkludert. Vi nøt livet nedover Toscanakysten og campet på Mare Blu i Cecina. Her er ingen luksus, men rent, pent, tørt og varmt. Basseng og strand ved Middelhavet er godt for en langveisfarende. Langs hele Toscanakysten er det nydelig landskap med herlig bukter og svaberg og et hav som står i grønt og blått. Toscana er magisk med et fantastisk kjøkken og herlig gjestfrie mennesker. Salig hengivne og kjærlige overfor barn, også våre.

Omslag

Tiden her ble litt for knapp. Vi måtte nordover igjen. Været slo litt om, og vi kjørte egentlig altfor fort. Innom en fem-stjerners i Sør-Sveits, ”gledes-campen” ved Lago Maggiore. Her var alt man kunne ønske seg, omtrent som ved Gardasjøen, men med hotellstandard på stellerommene i tillegg. Den kvelden hadde landsbyen tvers over bukta fest, og vi campere hadde orkesterplass til et gedigent fyrverkeri som farget hele sjøen i alskens farger og stjerner.

Vi stanset i sveitsiske Basel slik en hyggelig teltnabo anbefalte. I gamlebyen parkerte vi tilfeldigvis utenfor en café som også viste seg å være et digert bamsemuseum. Det var ikke helt enkelt å få med oss ungene på sightseeing den ettermiddagen. Nordvest for Basel bodde vi på en castel-camp i Frankrike (Val de Bonnal) og prøvde en fin Camping cheque-plass midt i Luxembourg. Men vrange værguder sendte oss raskt nordover mot neste cc-plass i Nederland, et sted med fem stjerner og innebasseng. Testpanelet godkjente stedet, også ”barnestellinga”. Fabelaktig flott!

Hver kveld arrangerte de underholdning og leven for barna. Spøkelsesvandringen ble nok litt skummel, men talentiaden i campens eget sirkustelt – der alle ungene kunne prøve seg – var stor moro. Og morgenene? Hver dag klokka 10 samlet ungene seg for spill, turer eller kritt-tegning, mens vi voksne kunne bryte oss på nederlandske aviser.

Tysk trengsel

Hvordan det gikk til slutt?
Gråværet fortsatte, og å få plass i Südsee-campen oppunder Hamburg, var umulig. Helg og fellesferie betyr trange tider. Dermed røk også turen til Heidepark, som visstnok har nord-Europas største tre-berg- og dal-bane. Men etter en måned på farten var selv Testpanelet fornøyd – selv på en helt annen, enkel plass med rufsete gress og bare ett badebasseng.

Artikkelen har vært publisert i Foreldre & Barn

---